Gå til hovedinnhold

Oppsummering og videre arbeid etter 3. juni 2022 - «Aksjon mot baseavtale med USA»

 

Videre arbeid – diskutert på nasjonalt nettmøte 8. juni

1. Aksjonens formål (knyttet til Stortingets formelle godkjenning av avtalen) er ikke lenger aktuelt. Et nytt initiativ for å opprettholde og øke motstanden mot basene, må etableres med en ny plattform og et annet formål.

2. Oppsummeringen av aksjonen (nedenfor) legges ut på nettsiden og FB-siden.

3. I påvente av eventuelt nytt initiativ, men også for å gjøre nettsidens og FB-sidens innhold fortsatt tilgjengelig, opprettholdes FB-siden og nettsiden, men epostkontoen avsluttes. Det bør gå tydelig fram at aksjonen i nåværende form er nedlagt, men at det forventes at arbeidet mot basene fortsetter.

Oppsummering av arbeidet pr. 3.6.2022

Aksjon mot baseavtalen med USA» ble etablert som en oppfølging etter en underskriftskampanje mot USA-Norge avtalen sensommer og høst 2021 (ref. https://nobelwill.org/appell.html), og flere protestmøter (ref. https://youtu.be/rI3jbRLBvc0).

Ved etablering oktober 2021 deltok folk fra: «Internasjonal kvinneliga for fred og frihet» (IKFF), «Bestemødre for fred», «Antikrigsinitiativet» (AKI), «Stopp NATO» og enkeltpersoner.

Samarbeidsgrunnlaget var en parole: «Å arbeide for at stortinget sier nei til den utvidete militæravtalen mellom USA og Norge.» Det ble presisert at samarbeidet inkluderer ulike syn på forsvarspolitikk og NATO.

«Aksjon mot baseavtalen med USA» vil være med i en folkebevegelse som uttrykker protester mot avtalen:

• Informere og skape debatter rundt avtalen: Støtte debattmøter og fremme innlegg i sosiale og fysiske media

• Engasjere folk, ulike miljøer, steder og organisasjoner til å delta i debatter og sende inn «høringssvar» innen 8. desember. Arrangere demonstrasjon/markering foran stortinget 8. desember – som er fristen for høringsuttalelser

• Delta i og fremme lokale og nasjonale aksjoner/markeringer i protest mot avtalen – med opptrapping knyttet til stortingsbehandlingen vår 2022

• Fremme motstand mot avtalen i ulike miljøer, organisasjoner og partier, og bygge allianser mellom ulike miljøer mot avtalen, og oppfordre alle til å markere motstand mot avtalen ut ifra sitt ståsted

Det ble tatt kontakt med ulike organisasjoner, partier og fagbevegelsen. Resultatet ble at følgende støttet aksjonen: LO i Oslo, LO i Trondheim, LO i Stavanger, HK i Oslo og Akershus, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Partiet Sentrum, NKP, AUF, Sosialistisk Ungdom, Rød Ungdom, Unge Sentrum, Ungkommunistene, Nei til Atomvåpen, Natur og Ungdom, KFUM-KFUK Global, Changemaker, Kvekersamfunnet i Norge, Hardangerakademiet, Kvinnefronten i Oslo, Norges Fredslag, Antikrigsinitiativet, Bestemødre for fred, Fredsbevegelsen på Nesodden, Internasjonal kvinneliga for fred og frihet, Fritt Norden Norge, «Stopp militariseringa. Ingen utenlandske militærbaser på norsk jord», «Nei til atomdrevne militærfartøyer i Tromsø», Bike for peace Norge, Stopp NATO, Norge ut av NATO, Kommunistisk Plattform, Bevegelsen for Sosialisme.

Aksjonen har avholdt nasjonale nettmøter hver tredje uke med deltakelse fra hele landet. På de første møtene ble det nedsatt et arbeidsutvalg - for å fungere som et administrativt/utførende ledd. Det har bestått av representanter fra NTA, IKFF, AKI, Bestemødre for fred, Rødt, RU, Stopp NATO og uavhengige – med permanent åpning for utvidelse. Bitte Vatvedt ble valgt som ekstern talsperson for aksjonen.

Aksjonen etablerte tidlig en nettside - https://mot-baseavtale.blogspot.com/ og en epostadresse: mot.baseavtale@gmail.com. Hensikten med nettsiden har vært å ha en referanse til informasjon om aksjonen og legge ut innlegg knyttet til aktiviteter basert på de støttende organisasjoners egne bidrag.

Aksjonen etablerte en facebooksidehttps://www.facebook.com/Aksjon-mot-baseavtale-med-USA-100327482468099. Hensikten med den siden har vært å informere på tvers og nasjonalt om aktiviteter og å ha en plattform for eventer i aksjonens navn. Antall følgere er pr 7. juni 985. Det har i perioden vært et godt samarbeid med deling av informasjon på en parallell facebookgruppe - «Nei til amerikanske baser på norsk jord – https://www.facebook.com/groups/2376495781. Det har vært lagt opp til at det opprettes lokal aksjonsgrupper på facebook som er knyttet opp til den nasjonale siden. Eksempel på det er - https://www.facebook.com/Aksjon-mot-baseavtale-med-USA-Rogaland-100204502644054

Det har vært flere aktiviteter og markeringer mot baseavtalen med USA. I forbindelse med høringsfrist til saken – 8. desember 2021 – oppfordret aksjonen flest mulig organisasjoner og enkeltpersoner til å sende inn «høringssvar». Regjeringen mottok 181 svar og de langt fleste med kritiske kommentarer. Etter at proposisjonene ble lagt fram deltok flere av de støttende organisasjonen på den åpne høringen i Utenriks- og Forsvarskomiteen. Representanter fra aksjonens arbeidsutvalg har hatt møter med stortingsgruppe til SV og Rødt.

Det har vært stands og aktiviteter på torg/gater flere steder. Aksjonsnettverket tok initiativ til en nasjonal aksjonsdag 23. april (i Oslo markering 28. april), og demonstrasjon i Oslo foran Stortinget – 2. juni - dagen før stortingsbehandlingen.

Aksjonsmateriell: Aksjonen lagde maler og formidlet forslag til uttalelser til støtte for aksjonen og som grunnlag protestuttalelser mot baseavtalen. Videoer fra møter og aksjoner er delt på sosiale medier og aksjonen laget en egen 7. min video om aksjonen. Det er laget løpesedler i flere versjoner. Disse er trykket opp i flere omganger og vært tilgjengelig – sammen med logomateriell - for nedlasting via aksjonens nettside. Aksjonen trykket opp 3000 buttons med aksjonens logo.

Økonomisk fikk aksjonen – etter framleggelse av budsjett behandlet på nasjonalt nettmøte – tilsagn om økonomisk støtte fra «Fredsstiftelsen». I tillegg er tilsluttede organisasjoner og fagbevegelsen oppfordret til å bidra økonomisk. Siden aksjonen ikke selv er registrert som en organisasjon (Brønnsund) har aksjonen ikke hatt en ekstern konto for innsamlinger. Et tidlig nettmøte oppfordret støttende organisasjoner om å stille en konto til rådighet, men det lot seg ikke gjøre. En privat konto er derfor brukt til administrative avregninger knyttet til mottak av støtte og betaling av utgifter – med en representant fra «Bestemødre for fred» som kontroller/revisor. En vesentlig del av utgifter er dekket lokalt i tilknytning til lokale aktiviteter.

Nasjonalt hovedposter i regnskapet har vært: Støtte: fra «Fredsstiftelsen», LO i Oslo og HK Oslo og Akershus. Utgifter knyttet til: Trykksaker/plakater, buttons, bannere og flagg, annonser, scene og teknisk, møter, video, honorar og porto.

Målsetning - oppsummering

Aksjonen skulle opprettholdt et nasjonalt nettverk i protest mot baseavtale med USA, og funger som et samarbeidsforum, initiativtaker og koordinerende nettverk mellom organisasjoner – på tvers av ulike forsvarspolitiske syn. Det har i hovedsak fungert bra. Selv om ikke alle er enige om alt har det vært plass til et bredt vennskapelig samarbeid. Det vises også i bredden av de tilsluttende organisasjonene. Ulike konsekvenser knyttet til suverenitet, juridiske vurderinger, opprustning, atomvåpen og miljømessige konsekvenser har blitt tatt opp.

Stortinget har godkjent avtalen og lovendringer knyttet til gjennomføring. Det er nå gitt parlamentarisk godkjenning (uten støtte fra Rødt, SV og MDG) for etablering av varslete militære investeringer, infrastruktur og militær bruk på fire omtalte områder i minimum ti år – med mulighet for at flere områder avsettes til samme bruk. Aksjonen har ikke fått gjennomslag i media og offentligheten. Krigen i Ukraina har naturlig nok fått oppmerksomhet både i media og for folk. Det oppleves som at store deler i befolkningen er lite kjent med avtalen og konsekvenser. Samtidig har regjeringen, media og majoriteten av politiske partier vist en ensretting og taushet rundt forøk på en realitetsdebatt. Det har derfor ikke lykkes å skape en stor folkebevegelse med protester som kunne skape et større grunnlag for å avvise avtalen. Aksjonsnivået har vært avhengig av prioriteringer, ressurser og ’fotfolk’ fra de støttende organisasjoner og partier og deres medlemsaktiviteter.

Her er video fra demonstrasjonen foran Stortinget 2. juni

9.6.2022 Aksjon mot baseavtale med USA – etter nasjonalt nettmøte 8. juni

Populære innlegg fra denne bloggen

«Aksjon mot baseavtale med USA» er etablert

Dette er et samarbeidsutvalg og nettverk for å informere om aktiviteter og markeringer i protest mot baseavtalen mellom USA og Norge. «Aksjon mot baseavtale med USA» etableres som en koordinerende oppfølging etter en underskriftskampanje mot avtalen sensommer og høst 2020 (ref. https://nobelwill.org/appell.html ), og flere protestmøter (ref. bl.a. https://youtu.be/rI3jbRLBvc0 ). « Aksjon mot baseavtale med USA» vil arbeide for at stortinget sier nei til den utvidete militæravtalen mellom USA og Norge . « Aksjon mot baseavtalen med USA » vil være med i en folkebevegelse som uttrykker protester mot avtalen: Informere og skape debatter rundt avtalen: Støtte debattmøter og fremme innlegg i sosiale og fysiske media Engasjere folk, ulike miljøer, steder og organisasjoner til å delta i debatter og sende inn «høringssvar» innen 8. desember. Arrangere demonstrasjon/markering foran stortinget 8. desember – som er fristen for høringsuttalelser Delta i og fremme lokale og

Nasjonal aksjonsdag mot baseavtalen i april

23. april blir det demonstrasjoner i flere byer og steder. Tromsø, Trondheim, Oslo (28.4), Bergen, Stavanger/Sola. Følg med på sosiale media og i lokale informasjonskanaler. Nei til baseavtale med USA!  Stortinget må si nei til avtalen!

Ingen amerikanske baser på norsk jord. Stortinget må avvise baseavtalen med USA

  Uttalelse fra årsmøtet i Rødt Oslo 19-20 mars Våren 2022 skal Stortinget behandle «Tilleggsavtale om forsvarssamarbeid mellom Norge og USA», kjent som baseavtalen. Regjeringen vil legge fram avtalen for Stortinget før påske slik at den kan behandles før sommerferien. Baseavtalen innebærer at USA får eksklusiv tilgang til å opprette fire permanente militærbaser i Norge – på flystasjonene Rygge, Sola og Evenes, og marinebasen Ramsund Orlogsstasjon i Troms. Baseområdene skal nyte immunitet og være underlagt USAs jurisdiksjon. Baseavtalen er et klart brudd med dagens basepolitikk som ikke tillater permanente militærbaser på norsk jord i fredstid. Flere av avtalens bestemmelser er problematiske og kan være i strid med Grunnloven som gjelder nasjonal suverenitet og myndighetsoverføring. Bestemmelsene omfatter et bredt spekter av regler for amerikansk tilstedeværelse på norsk territorium som inn- og utreise, jurisdiksjon, skatte- og avgiftsfritak, bruk av kontraktører og velferdstjenest

I HAUKENES TID

  Av Halle Jørn Hanssen Basert på appellen foran Stortinget 8. desember 2021 16.april i år fikk vi etter ønske fra USA en ny bilateral avtale om sikkerhetspolitisk samarbeid, det vi kaller baseavtalen. Den var Solberg-regjeringen siste store sikkerhetspolitiske markering. Det Solberg-regjeringen samtidig gjorde, var å bryte fundamentalt med norsk avspennings- og basepolitikk siden 1949. Det skjedde uten noen form for offentlig politisk debatt. Stortinget skal behandle den i løpet av vårsesjonen 2022. Avtalen gir USA disposisjonsrett over disse områdene: Rygge militære flystasjon i Østfold, Sola ved Stavanger, Evenes ved Harstad og Ramsund orlogsstasjon som er sjøforsvarets hovedbase i Nord-Norge. I artikkel 2 og 3 omtales disse områdene med uttrykket «omforente områder» som USA skal kunne bruke i sin militære strategi mot Russland. Det slås fast at amerikanske styrker skal ha uhindret adgang og i gitte situasjoner eksklusiv rett til bruk. Det kan bare bety at norsk personell da ikke

Infrastruktur

B asenabo og forfatter Arne Reidar Pettersen s innlegg på Globaliseringskonferansen 2021 19. november. Militærbaser: et lite lukrativt naboskap . Arne Pettersen er kjent for sin bok "Verdens ende" - om å sykle fra Patagonia og til Nordkapp.                                                                                       Bok utgitt i 2020 «Den erfarne reisende etterlater ikke noen spor etter sine hjul eller fottrinn» , sa den kinesiske vismannen Laozi for over to tusen år siden. Dette kan kalles en omtankens infrastruktur. Siden den gang har jorden vært åsted for et stort og mangslungent infrastrukturprosjekt. Grekerne seilte Middelhavet rundt 700 år før Kristus, Alexander den store og hans soldater red og gikk opp en svimlende sti fra Makedonia og til India. Romerriket la ned brosteiner i alle retninger, hvor sårføtte kristne forkynte sin tro. Bysantinere, arabere, korsfarere og mongoler fartet på kryss og tvers i verdenshistoriens veikryss, og i 1492 seilte Columbus ti

Landsmøtet Natur og Ungdom 1-3. april: Ingen amerikanske militærbaser i norsk natur!

Natur og Ungdom, samla til sitt 57. ordinære landsmøte på Fornebu 1.-3. april 2022, krever at Stortinget avviser den nye baseavtalen med USA. Mot slutten av Solberg-regjeringas periode ble det framforhandla en forsvarsavtale mellom USA og Norge. Denne skal behandles av Stortinget våren 2022. Avtalen er ikke en del av Norges NATO-forpliktelser, men en avtale mellom Norge og USA etter amerikansk initiativ. Den innebærer fire amerikanske militærbaser på norsk jord: tre flybaser, og en marinebase. Innafor disse områdene vil amerikansk lov gjelde, og Norge mister råderett over egen natur. På basene vil ikke USA være plikta til å følge norske lover for natur og miljø, som grunnlovas §112 og naturmangfoldloven. Dette betyr at lokale miljøsaker og naturinteresser skyves til side for amerikansk tjenestearbeid, som ikke skjer på naturens premisser. Av erfaring kan vi konstatere at amerikanske militærbaser forurenser vann og jord. I  Filippinene, Japan, Sør-Korea og Tyskland, samt på baser in

Ungdom ønsker framtid uten krig og baser

  Markus Amund Sæther fra Rød Ungdom holdt ungdomsappell på møtet i Oslo 9. mars. Vi unge ønsker oss en framtid uten krig, atomvåpen, naturødeleggelser eller kvinneundertrykking - derfor må vi stå sammen og organisere oss mot den militariseringa og opprustninga som vi får med amerikanske baser på norsk jord. Enten om det er fra et feministisk, freds eller natur og klimaperspektiv så er denne avtalen kritisk for vår framtid. I 8. marstoget her i Oslo handla fortsatt mange av parolene om vold mot kvinner, mot voldtekt og for en samtykkelov. Det er frustrerende å vite at kampene som kvinnebevegelsen har kjempa fram blir irrelevante for amerikanske soldater om vi vedtar baseavtalen. Den gir USA politimyndighet på norsk jord, og svekker kvinners rettssikkerhet. I sitt høringssvar skriver generaladvokaten: “Selv om det forhåpentligvis ikke vil dreie seg om et stort antall saker, kan det ikke utelukkes at det vil støte mot den alminnelige rettsfølelse om forfølgningen av enkeltsaker av e