Gå til hovedinnhold

USA-baser i Norden

 

Foredrag ved Bitte Vatvedt på reiserunde i Danmark - Ålborg, Århus, Esbjerg, Odense og København.


Skal vi begynne fra begynnelsen med den norske base-avtalen? Nei, det kan vi ikke fordi alt om forhandlingene var selvsagt hemmelig.

I Norge visste vi – offentligheten - ingen ting før utenriksministeren og forsvarsministeren la fram en fiks ferdig undertegnet – take it or leave it-avtale, 16. mars 2021. USA hadde allerede undertegnet.

Avtalen heter “Supplymentary Defence Cooperation Agreement” (SDCA) – på norsk er det blitt til Tilleggsavtalen. Det heter den fordi myndighetene sier dette er en forlengelse av en avtale mellom USA og Norge fra 1951 hvor USA ga Norge litt våpen for å bygge opp forsvaret etter 2. verdenskrig mot at Norge i framtida kjøpte militært materiell fra USA – og det gjorde Norge! Men tilleggsavtalen fra 2021 har ingen ting med avtalen fra 1951 å gjøre.

Det var USA som ba om å få avtalen – kan vel si det slik at de forlangte å få avtalen – og de fikk det som de ville.

Det står i avtalen at «USA ba om likeartede rammebetingelser som de har for Asia og for de europeiske landene, Estland, Latvia, Litauen, Polen, Ungarn, Bulgaria og Romania. USA fikk en likeartet avtale i Norge. Nå forhandles det med Danmark, Sverige og Finland, trolig en likeartet avtalen som alle de andre landene.

Dette dreier seg altså om Amerikanske baser. De har ingen ting med NATO å gjøre. USA har 800 baser rundt omkring i verden, i 80 land. Alle avtalene er bygget etter amerikanske lest slik at det «skal være lett å flytte amerikansk personell og materiell mellom de ulike land», står det i avtalen.

Hvorfor USA vil ha disse basene for seg selv – uten innblanding fra NATO kommer vi tilbake til mot slutten.

Jeg tror basepolitikken i Norge og Danmark i hovedsak er lik.

Da Norge ble medlem av NATO i 1949 avga Norge en berolighetserklæring (kalt Baseerklæringen) til daværende Sovjetunionen:

«Den norske regjering vil ikke tiltre noen overenskomst med andre stater som innebærer forpliktelser for Norge til å åpne baser for fremmede makters stridskrefter på norsk territorium så lenge Norge ikke er angrepet eller utsatt for trusler om angrep»

Denne erklæringen har ligget fast siden – nærmest litt hellig, kalt Gerhardsen-erklæringen. Befolkningen har trodd at de ulike regjeringer har respektert denne erklæringen. Norge reserverte seg mot å få atomvåpen på norsk jord ved innmeldingen i NATO i 1949.

Senere fikk vi i Norge en erklæring fra regjeringen Bratteli i 1975 om anløp av krigsskip og atomvåpen. Verken allierte eller andre stridsmakter får bringe atomvåpen inn i norske havner eller lagre atomvåpen på norsk jord. Det har selvsagt allierte, særlig USA forbrutt seg mot mange ganger. Men myndighetene spør ikke og undersøker ikke. Vi får ikke vite noe!

I de avtalene USA ellers har i Europa og andre steder som jeg henviste til brukes ordet «bases», men i den norske avtalen fikk vi det fantastiske nyordet: «Omforente områder»! Norge har gitt USA fire omforente områder. I avtalen heter det på engelsk: «Agreed Facilities and Areas» (AFA). Det gjenstår å se hvilket navn avtalen med Danmark får.

De fire basene er: Sola flystasjon, Rygge flystasjon, Evenes flystasjon i nord og Ramsund orlogstasjon like ved. Det er tre flyplasser og en marinebase. Amerikanerne ville ha flere, men Høyre-Utenriksministeren som var ansvarlig for forhandlingene, har i ettertid innrømmet at hun ikke våget å gå for flere, i redsel for at motstanden i Norge skulle bli for stor og dermed nekte hele avtalen.

Avtalen gir USA eksklusiv rett til områdene, verken norske militære eller andre allierte har tilgang til områdene. Heller ikke norsk politimyndighet. USA har fått immunitet og basene er underlagt amerikansk jurisdiksjon. Det betyr at det er amerikansk lov og rett som skal råde på basene, ikkenorsk lov og rett.

USA har fri adgang til basene på land, fra sjø og luft. Med andre ord bevege seg fritt i Norge. Norge har gjennom avtalen fraskrevet seg retten til å kontrollere områdene og hva USA bringer med seg inn av militært materiell, personell og våpen. Norsk politi eller militær myndighet må innhente tillatelse fra USA for å inspisere basene, fartøy, stridskjøretøy og også privat kjøretøy eid av amerikansk personell, sivilt eller militært.

Med så vide fullmakter som USA har fått, kan ikke Norge kontrollere om USA lagrer og/eller transporterer atomvåpen eller våpen forbudt etter norske internasjonale forpliktelser.

Dermed er det klart at USA kan bringe atomvåpen inn på basene i Norge og forberede et angrep med atomvåpen fra norsk jord. Det kan ikke Norge kontrollere.

Norge kan ikke straffeforfølge eller sørge for at norske lover og internasjonale menneskerettigheter blir fulgt verken på basene, eller der amerikansk personell befinner seg i Norge utenfor basene. Norge kan ikke kontrollere og heller ikke gripe inn om USA bringer inn fanger fra andre land som tortureres i strid med menneskerettighetene og norsk lov. (Et nytt Guantanamo?)

Konstitusjonelt er Tilleggsavtalen i beste fall betenkelig. I følge Grunnloven er det Kongen ved Regjeringen som har ansvar, og har som sin fremste oppgave, å ivareta sikkerheten til land og folk, samt til enhver tid ha full kontroll og kommando over all militær aktivitet på norsk territorium. Regjeringen skal ha »høgste befalinga over forsvarsmakta til Riket» og har heller ikke anledning til å overlate den til andre makter. Det er trolig ganske likt den danske Grunnloven.

At avtalen er i strid med Grunnloven, ble påpekt fra høyst kompetent hold, men regjeringen og senere Stortinget avviste alle innvendinger.

«Aksjonen mot Baseavtale med USA» vurderte å bringe saken inn for Høyesterett, men vi hadde verken økonomi eller kraft til en slik prosess. Vi ville ikke fått saken behandlet før Stortingsbehandlingen og vi tvilte på om norsk Høyesterett ville gå imot en slik klart uttalt amerikansk interesse.

Avtalen hadde sterk støtte både fra vår forrige Høyre-regjering og nåværende Sosialdemokratiske regjering. Avtalen ble framforhandlet av den forrige Høyreregjeringen og lagt fram for Stortinget til godkjenning av Sosialdemokratisk + Senterparti-regjering, som vi har nå. Utenriksministeren er sosialdemokrat, Forsvarsministeren er fra Senterpartiet. Så altså er det et bredt politisk flertall for avtalen, fra Sosialdemokratene helt ut på høyresida med Fremskrittspartiet.

Begge regjeringer understreket at det står i avtalen at all amerikansk aktivitet skal skje i respekt for norsk suverenitet, norske lover og folkerettslige forpliktelser og etter konsultasjoner med norske myndigheter.

Så er det slik at ordet respekt i denne sammenheng betyr ikke plikt til å følge. Der vil jeg få sitere den norske Generaladvokaten (den høyeste juridiske militære myndighet):

«Respektere er i denne sammenheng ikke det samme som å adlyde. Og det er lagt til grunn at vertslandets rett ikke kommer til anvendelse overfor besøkende styrker. Dessuten vil det være vanskelig å kreve gjennomført ved tvist eller tvil om etterlevelse.»

Men det som også står i avtalen, og det er det som virkelig betyr noe, er at: Regelverket kan tilsidesettes «om det ikke er forenelig med amerikanske tjenstlige behov». Og det er USA som har fått full rett til å definere hva som er deres tjenstlige behov! - Og dermed er vi rett i kjernen av Grunnloven, sier professor ved Forsvarets Høyskole, Tormod Heier. Det er norske myndigheter, ikke amerikanske som skal ha full militær kontroll over Norges territorium.

Det står i avtalen at USA skal konsultere norske myndigheter. For det første er det usikkert om USA ser seg tjent med å gjøre det, men OM de skulle ville det, sier professor Heier at norske, både politiske og militære myndigheter mangler kompetanse til å kommunisere med USAs militære myndigheter. De har selvsagt et helt spesielt fagspråk, som kommunikasjonen i all høyteknologiske virksomheter er.

Dette konfronterte vi utenriksminister Anniken Huitfeldt med før behandlingen i Stortinget i fjor, men fikk ikke noe svar før under Stortingsdebatten. Da sa hun: - Det er et uproblematisk og vennlig samarbeid med USA som har foregått i 77år.


Det er gjennomgående i hele avtalen at USA har fått svært utvidede rettigheter
, langt videre enn f.eks NATO-landene har gjennom NATO-SOFA-avtalen.

Det står ingen ting i avtalen om hvor store disse ‘omforente områdene’ er. På Rygge flyplass rett sør for Oslo, er kommunen kommet i konflikt med Forsvaret. Rett utenfor flyplassen var det helt siden 2014 regulert et område for næring, blant annet et høyt hotell og en stor servicestasjon for Tesla. Der er planleggingen ferdig og de er klare for å begynne for å bygge, men Forsvaret nekter utbygging. De skriver til kommunen at flyplassområdet trenger stor avstand til sivil aktivitet av etterretningshensyn, og et høyt hotell vil stå i veien for flyvninger med F-35 og kanskje enda større fly. Ja, ser der fikk vi vite at det planlegges å fly F35 og det som større er, til og fra Rygge. Forsvarsmyndighetene hevder at det er norske militære interesser som ligger til grunn for at utbyggingen må stanses. De nekter plent for at det har noe med den amerikanske basen å gjøre.

At F-35 skal få fly over Østlandsområdet og Oslo er en enorm støy- og miljøkatastrofe.

Det er lenge siden Rygge flystasjon ble nedlagt som norsk militærbase på grunn av støy. Nå blir den en viktig amerikansk base for amerikanske bombefly, som kan bære atomvåpen – for å dekke Østersjøområdet og Ukraina og kunne angripe lengst øst fra i Norge.

Ingen av de fire kommunene mente noe da avtalen var ute til høring før vedtaket i Stortinget. Ikke annet enn at de var positive for at den amerikanske aktiviteten sikkert ville innebære næringsaktivitet og arbeidsplasser.

Der tror jeg de overså mye. Alt personell på basene skal være amerikansk. Også utbygging skal skje av amerikanske kontraktører, eller andre utenlandske selskaper som USA har engasjert. Alle forsyninger til basene vil komme inn direkte fra USA, slik er det på USAs vel 800 baser. USA har fullt skatte- toll- og avgiftsfritak til Norge.

USA har disiplinær- og politimyndighet over områdene og også utenfor områdene der amerikansk personell, militært og sivilt får bevege seg fritt.

Det betyr at dersom en eller flere amerikanere begår overtredelser av norsk lov, vil ikke norsk politi få etterforske eller straffeforfølge handlingene. Det har USA førsteretten til.

Det kan handle om alt fra fartsovertredelser til voldtekt og drap på norske borgere. Generaladvokaten skriver i sin kommentar til avtalen at:

«Det kan støte mot den alminnelige rettsfølelsen om forfølging av enkeltsaker blir overlatt til USA, der den fornærmede er norsk og vil kunne tenkes å ha sivile rettskrav mot en amerikansk gjerningsperson.»

Generaladvokaten uttrykker bekymring over at USA er gitt ensidig rett til å bestemme hva som er «tjenstlig handling» og som gir USA rett til å utøve førsterett til jurisdiksjon i alle straffesaker. Hun påpeker at det kan oppstå problemer at ethvert amerikansk styrkemedlem kan benytte makt overfor norske sivile, også utenfor områdene. Rett til å bære våpen vil følge amerikansk jurisdiksjon. (Norsk politi er ubevæpnet)

Det vil kunne oppstå konflikt med alminnelig ferdsel på land og i indre farvann i forbindelse med forflyttinger av styrker, øvelser og militære operasjoner, skriver Generaladvokaten.

Generaladvokatens bekymringer er ikke blitt kommentert av myndighetene, i den offentlige debatten eller i dokumenter til Stortinget. Men hennes kommentarer har vært nyttig og viktig utfylling av teksten i avtalen for oss og for andre som vil sette seg inn i hva avtalen med USA innebærer.

Basene nyter immunitet som svekker norsk sikkerhet.

- Denne avtalen inneholder i realiteten ikke noe nytt! sa utenriksministeren under stortingsdebatten da avtalen ble vedtatt med stort flertall. Jeg vet ikke om vi skal gråte eller le!

Det er helt klart at avtalen er i strid med norsk avspennings- og basepolitikk. Det fikk vi bekreftet under en TV-debatt 18.1.2022. Der sa Høyres utenriksminister som hadde hatt ansvaret for forhandlingene med USA:

«Baseerklæringen er ingen avtale, det er en egenerklæring. Det er dermed opp til enhver tid sittende norsk regjering å definere innholdet i basepolitikken.»

Ingen fra den nye sosialdemokratiske/senterparti-regjeringen sa noe verken da eller senere til hennes tolkning av norsk basepolitikk som hadde ligget fast siden 1949. Jeg har offentlig spurt den nåværende utenriksminister om dette også er deres tolkning, men hun svarer ikke. Da må vi legge til grunn at den som tier samtykker, og at en slik endring var nødvendig for å godta USAs krav til baser i Norge.

Avtalen ble sendt ut på offentlig høring på høsten 2021. Det er vanlig med slike saker som krever lovendring. Det kom inn 191 høringssvar. Med få unntak var alle svarene meget kritiske. Det var svar fra bl.a Røde Kors, Amnesty, jurisorganisasjoner, hele fredsbevegelsen og Generaladvokaten. Ingen kritikk ble hørt. I alle fall ikke tatt hensyn til i regjeringens forslag til Stortinget for tilslutning til avtalen.

Basene vil påføre områdene rundt store miljø- og klima belastninger.

Tre av basene er innrettet for tunge militære fly som forurenser enormt. F-35 på Rygge vil bety at hele Oslo og Østlandsområdet daglig vil kunne utsettes for enorm luft og støy-forurensing. At militær virksomhet holdes utenfor, både nasjonale og internasjonale miljøregnskap, endrer ikke realiteten av stor forurensing av militær aktivitet. Vi vet det handler om farlig og betydelig miljøbelastende frakt og forbruk av fossilt brennstoff.

Konsekvensene av at amerikansk personell kan bevege seg fritt, uten straffeansvar vet vi utgjør store sosiale problemer i andre land der USA har baser. Det er ikke vurdert før Norge sa ja til avtalen.

Det er bemerkelsesverdig at teksten i avtalen handler om USAs rettigheter i Norge, mens de norske dokumentene til Stortinget og i den lille offentlige debatten vi hadde om saken, handlet om hvordan Norge kan legge forholdene best til rette for at allierte skal øve og komme oss til unnsetning. De som stemte for avtalen snakket hele tiden om våre allierte som om de ikke hadde forstått at det er en bilateral avtale med USA som ikke har noe med NATO å gjøre. Utenriksministeren gikk så langt under stortingsbehandlingen at hun sa at avtalen var en forutsetning for vårt NATO-medlemskap.

Avtalen handler ikke om norsk sikkerhet, men om amerikanske geopolitiske interesser. Norge og USA har ikke felles interesser i USA globale stormaktskonflikter.

Norsk sikkerhet er udelelig knyttet til vår nabo Russland. Opplever ikke Russland seg sikker på Norge, kan ikke Norge være sikker på Russland. Det kan være vanskelig å ta inn over seg i disse tider da Russland har gått til angrepskrig på et annet naboland, Ukraina. Avgjørende for norske interesser er hvordan Russland oppfatter det vi gjør, ikke hvordan norske politikere oppfatter sin rolle i forholdet til USA. Tilleggsavtalen reflekterer Norges bunnløse lydighet overfor USA. Det er ikke rart at folk er redde.

Det står i avtalen at den er uoppsigelig, men kan sies opp etter ti år.

Dette er en uklar formulering. Norge har åpnet opp for at USA i alle fall skal få ha baser på norsk territorium i minst ti år. Helt uavhengig av hva som skjer i verden. Med krigen i Ukraina, om USA angriper Kina eller hvordan USA utvikler seg politisk. Mye kan skje i USA med intern uro og nytt presidentvalg i 2024.

Hvorfor vil USA ha baser i Norge og i de andre nordiske landene?

Basene vil øke det amerikanske militære fotavtrykket fra Grønland og Svalbard, gjennom Norden, over Baltikum og gjennom Polen og Sentral-Europa til Svartehavet og Krim. Dette vil øke USAs avskrekking og presset mot Russland enormt.

USA vil på svært kort varsel kunne angripe langs hele Russlands Europa-grense. Denne type avskrekking er veldig farlig fordi den raskt kan eskalere og komme ut av kontroll i en krise hvis noe uforvarende skulle inntreffe.

Og det er nettopp å overraske som er USAs mål med basene. Det skal være billigere enn en tung fast lagret oppstilling. Og så slipper de å samhandle med det tungt byråkratiske NATO.

Disse basene vil i hovedsak være utstyrt for raske reaksjoner og angrep. Fly, innøvd for å angripe og om nødvendig med atomvåpen. Ramsund marinebase vil være støtte for atomubåtene som raskt kan nå Russland og deres hovedatomvåpenbase på Kola. I en konflikt mellom USA og Russland og kanskje et Russland i allianse med Kina, vil USA kunne finne det nyttig, raskt og overraskende å angripe fra et europeisk land langs Russlands grense, fra Europa inn over Russland. Den korte avstanden gjør at et amerikansk angrep vil kunne treffe presist inne i Russland uten at noen av landene tar i bruk de langtrekkende atomrakettene, kraftige rakettene som vil føre til gjensidig utslettelse.

Å ha så mange atomvåpen stående i «high alert» gjennom hele Europa øker faren for feilvurderinger og ulykker.

Verken Europa eller verden blir tryggere av denne kjeden med baser. Hva kan vi tenke oss verdens største atomvåpenstat gjør på andre siden grensen? Det er klart at hver av disse basene i Europa blir et utsatt bombemål.

Basene vil gjøre det vanskelig for de små, nordiske landene å gjenoppta et tillitsbasert samarbeid som kan bidra til lavspenning. Det er vanskelig nå, men det kommer en tid etter krigen i Ukraina, hva som enn skjer, må de nordiske landene igjen prøve å få til lavere spenning, beroligelse og samarbeid med Russland, hvor enn vanskelig det kan se ut akkurat nå.

Vi må redusere vår avhengighet til USA. Et USA som først og fremst ivaretar sine egne stormaktsinteresser. Som er opprustning, ikke nedrustning. Overmakt, ikke samarbeid. For oss handler det om vår sikkerhet, vi som er små stater langs Russlands grenser. Vi vil ha fred, demokrati, selvstendighet og meningsfulle liv.

Populære innlegg fra denne bloggen

«Aksjon mot baseavtale med USA» er etablert

Dette er et samarbeidsutvalg og nettverk for å informere om aktiviteter og markeringer i protest mot baseavtalen mellom USA og Norge. «Aksjon mot baseavtale med USA» etableres som en koordinerende oppfølging etter en underskriftskampanje mot avtalen sensommer og høst 2020 (ref. https://nobelwill.org/appell.html ), og flere protestmøter (ref. bl.a. https://youtu.be/rI3jbRLBvc0 ). « Aksjon mot baseavtale med USA» vil arbeide for at stortinget sier nei til den utvidete militæravtalen mellom USA og Norge . « Aksjon mot baseavtalen med USA » vil være med i en folkebevegelse som uttrykker protester mot avtalen: Informere og skape debatter rundt avtalen: Støtte debattmøter og fremme innlegg i sosiale og fysiske media Engasjere folk, ulike miljøer, steder og organisasjoner til å delta i debatter og sende inn «høringssvar» innen 8. desember. Arrangere demonstrasjon/markering foran stortinget 8. desember – som er fristen for høringsuttalelser Delta i og fremme lokale og

Tilhengerne av baseavtalen reduserer Norge til et protektorat under USA, der amerikanske interesser veier tyngre enn de norske

Terje Alnes, 27. desember 2021 Etter at Solberg-regjeringen undertegnet en tilleggsavtale om forsvarssamarbeid med USA i april, ble det stille. Hele valgkampen kom og gikk uten at avtalen ble et tema. Heller ikke partiene som er imot avtalen gjorde den til en valgkampsak. De frie og uavhengige norske mediene viste heller ikke interesse, selv om det ligger sprengstoff nok i avtaleteksten. Men motstanden mot avtalen vokser, der de siste ukene representerer et markant taktskifte. Flere og flere er på banen og advarer mot konsekvensene. Nå må også tilhengerne av avtalen stå opp og forsvare den, en avtale som etter planen skulle loses knirkefritt gjennom i Stortinget til våren. Vi må forstå USAs sikkerhetsbehov Om Høyres tidligere utenriksminister Jan Petersen ble det sagt at han ikke engang under tortur kunne si noe negativt om USA. Denne beinharde lojaliteten til amerikanske interesser er påtakelig også hos dagens Høyrefolk. Det er ikke grenser for hvor servile de er for USAs behov. Hå

Aksjon i Bergen sentrum lørdag 13 november kl. 13.00

VI gjør oppmerksom på at Antikrigs-Initiativet aksjonerer i Bergen sentrum førstkommende lørdag 13. november kl. 13.00 .  Vi inviterer alle som har anledning til å delta. Vi har laget et 10 meter langt banner med teksten: Ingen amerikanske baser på norsk jord Det er og har trykket opp løpesedler som vi håper flere vil hjelpe oss å dele ut. Oppmøte : Vågsallmenningen 12, utenfor Kunsthall 3,14, kl. 12.30 Vi vil deretter bevege oss rundt på ulike steder i sentrum: Sjøfartsmonumentet, Fisketorget, Bryggen … Det blir mye folk i sentrum på lørdag, med åpning av Julemarked og melding om fint vær (!) Aksjonens mål er å skape oppmerksomhet rundt Solberg-regjeringens tilleggsavtale om forsvarssamarbeid mellom Norge og USA (Baseavtalen ) og øke motstanden mot denne. Saken skal behandles i Stortinget våren 2022. Publikum oppfordres til å s ignere oppropet mot avtalen og til å sende inn sine egne høringsuttalelser innen fristen 8. desember. Vi gjør oppmerksom på Fredrik S. Heffermehls

Baseavtalen med USA trygger ikke norsk sikkerhet

  Avtalen fremmer USAs verdensmakt og øker faren for bruk av atomvåpen mot og fra norsk jord. USA planlegger utplassering av atomvåpen på sine europeiske baser. Av Bitte Vatvedt, Aksjon mot baseavtale med USA 27.10.22 I denne artikkelen oppsummerer Bitte Vatvedt momenter fra aksjonen mot baseavtale med USA. Kampen fortsetter. Det er snart et halvt år siden Stortingets flertall ga USA tilgang til å opprette fire militærbaser i Norge. Lite eller ingenting har skjedd på baseområdene. Flere ba om at før Stortinget vedtok avtalen, burde innholdet vurderes i forhold til Grunnloven og Forsvarskommisjonen som nå vurderer det totale norske sikkerhetsbildet, burde se avtalen i den sammenhengen. Alt ble avvist med begrunnelse at det ikke var nødvendig og fordi USA ville komme i gang med bygging så snart som mulig. Trolig har krigen i Ukraina redusert USAs behov for baser i Norge akkurat nå. Dessuten vet vi lite om hvor lang tid det vil ta USA å etablere operative baser i Norge. Planlegger a

Oppsummering og videre arbeid etter 3. juni 2022 - «Aksjon mot baseavtale med USA»

  Videre arbeid – diskutert på nasjonalt nettmøte 8. juni 1. Aksjonens formål (knyttet til Stortingets formelle godkjenning av avtalen) er ikke lenger aktuelt. Et nytt initiativ for å opprettholde og øke motstanden mot basene, må etableres med en ny plattform og et annet formål. 2. Oppsummeringen av aksjonen (nedenfor) legges ut på nettsiden og FB-siden. 3. I påvente av eventuelt nytt initiativ, men også for å gjøre nettsidens og FB-sidens innhold fortsatt tilgjengelig, opprettholdes FB-siden og nettsiden, men epostkontoen avsluttes. Det bør gå tydelig fram at aksjonen i nåværende form er nedlagt, men at det forventes at arbeidet mot basene fortsetter. Oppsummering av arbeidet pr. 3.6.2022 Aksjon mot baseavtalen med USA» ble etablert som en oppfølging etter en underskriftskampanje mot USA-Norge avtalen sensommer og høst 2021 (ref. https://nobelwill.org/appell.html ), og flere protestmøter (ref. https://youtu.be/rI3jbRLBvc0 ). Ved etablering oktober 2021 deltok folk fra: «Intern

Sendt innspill til Forsvarskommisjonen!

Forsvarskommisjonen startet i januar 2022 sitt arbeid med å vurdere hvilke sikkerhets- og forsvarspolitiske veivalg og prioriteringer Norge kan ta for å ivareta norsk sikkerhet. Kommisjonen skal levere sin rapport i form av en offentlig utredning (NOU) til forsvarsministeren 3. mai 2023. Det er anledning for både organisasjoner og enkeltpersoner til å sende skriftlige innspill til kommisjonen. Frist: 16. desember. Det arrangeres også et "dialogmøte 6". desember hvor organisasjoner m.fl. muntlig kan legge fram sitt syn. Bruk mulighetene til å påvirke! Har du et godt forhold til noen av kommisjonens medlemmer, ta gjerne direkte kontakt med dem: https://forsvarskommisjonen.no/medlemmer/ Informasjon og påmelding til dialogmøtet: https://forsvarskommisjonen.no/2022/11/08/forsvarskommisjonen-inviterer-til-dialogmote/ Innspill kan ellers gis skriftlig her: https://forsvarskommisjonen.no/gi-innspill/ Norge må holde fast på baseerklæringen! Si nei til utenlandske