Gå til hovedinnhold

Baseavtalen med USA trygger ikke norsk sikkerhet

 

Avtalen fremmer USAs verdensmakt og øker faren for bruk av atomvåpen mot og fra norsk jord. USA planlegger utplassering av atomvåpen på sine europeiske baser.

Av Bitte Vatvedt, Aksjon mot baseavtale med USA 27.10.22

I denne artikkelen oppsummerer Bitte Vatvedt momenter fra aksjonen mot baseavtale med USA. Kampen fortsetter.

Det er snart et halvt år siden Stortingets flertall ga USA tilgang til å opprette fire militærbaser i Norge. Lite eller ingenting har skjedd på baseområdene.

Flere ba om at før Stortinget vedtok avtalen, burde innholdet vurderes i forhold til Grunnloven og Forsvarskommisjonen som nå vurderer det totale norske sikkerhetsbildet, burde se avtalen i den sammenhengen. Alt ble avvist med begrunnelse at det ikke var nødvendig og fordi USA ville komme i gang med bygging så snart som mulig. Trolig har krigen i Ukraina redusert USAs behov for baser i Norge akkurat nå. Dessuten vet vi lite om hvor lang tid det vil ta USA å etablere operative baser i Norge.

Planlegger atomvåpen på basene i Norge

Men USAs planer om atomopprustning har ikke stått stille siden baseavtalen med Norge ble inngått. Fra amerikanske forsvarspolitiske og militære kilder synes det klart at USA planlegger å lagre taktiske atomvåpen på sine europeiske baser i Polen, Litauen, Estland, Ungarn, Bulgaria og Romania. Også de norske. Slik avtalen er formulert vil norsk offentlighet neppe få vite at det skjer. Russisk etterretning vil nok trolig være oppdatert. Norge vil bli ytterligere involvert i stormaktskrigen og utsatt som bombemål.

Disse basene har altså ikke noe med NATO å gjøre. USA har nå egne bilaterale avtaler med europeiske land som grenser mot Russland. Disse avtalene gjør det vanskeligere å ha kontroll med hva som skjer på og rundt disse basene fordi beslutningene rundt bruken flyttes ut av transparente, forutsigbare og konsensuspregede institusjoner. USA kan bruke basene som de vil og klargjøre for raske og overraskende angrep. Norsk sikkerhet vil neppe stå sentralt i de amerikanske beslutningprosessene ved bruk av basene i Norge.


      Ca. 750 personer deltok 1. mai i seksjon bak Oslo LOs parole om å avvise baseavtalen

Innspill til Forsvarskommisjonen

Innhenting av informasjon og forhandlingene i Forsvarskommisjonen vil være hemmelige inntil innstillingen blir offentlig 5. mai 2023. Da får vi vite hvordan de blant annet har vurdert betydningen av de amerikanske basene i Norge. Det er anledning for både organisasjoner og enkeltpersoner å sende innspill til kommisjonen. Jo før jo bedre. Det er ikke satt noen frist, men skal innspillet bli vurdert, bør det nok være kommisjonen i hende før februar 2023.

USA fri tilgang til basene i Norge

Etter vedtaket i Stortinget i juni i år fikk USA eksklusiv tilgang til å opprette fire permanente militærbaser i Norge. Baseområdene skal nyte immunitet og være underlagt USAs jurisdiksjon. USA har fri tilgang til områdene med personell, våpen og materiell.

Dette vedtok et stort flertall på Stortinget i juni med argumentasjon om at dette var nødvendig for å imøtekomme våre NATO-forpliktelser. Representantene fra SV, Rødt og MDG var de eneste som stemte mot. Avtalen er en bilateral avtale mellom USA og Norge, den har ingenting med NATO å gjøre. USAs rettigheter er eksklusive og de kan stenge både Norge og andre NATO-land ute fra områdene.

Den såkalte ”Tilleggsavtalen” Supplementary Defence Cooperation Agreement (SDCA) som innebærer at USA for første gang får opprette militærbaser på norsk territorium, passerte Stortinget en vakker sommerdag uten særlig oppmerksomhet i offentligheten og i norske medier. Noen hundre personer protesterte utenfor Stortinget kvelden før. De titall-tusener som ytret seg mot avtalen på sosiale medier ble heller ikke hørt av verken regjeringspartier eller høyreopposisjon.

Norge gitt fra seg retten til å kontrollere

USA har fått tilgang til å bygge fire militærbaser i Norge. På flystasjonene på Rygge i Østfold, Sola i Rogaland, Evenes i Troms og ved den nærliggende marinebasen Ramsund i Troms. USA har fått fri adgang til basene på land, sjø og luft. Norge har i avtalen fraskrevet seg retten til å kontrollere områdene, hva USA bringer inn og oppbevarer av militært utstyr, våpen eller personell. Det står i avtalen at Norge må få tillatelse fra USA for å kunne inspisere basene, fartøy, stidskjøretøy og sivile kjøretøy eid av amerikansk personell. Så vel militært som sivilt amerikansk personell. Det har ført til reaksjoner fra norske redningsmyndigheter, men også de avvist av det store flertallet på Stortinget. Norge kan ikke straffeforfølge eller sørge for at norske lover, internasjonale menneskerettigheter eller norske faglige rettigheter blir fulgt på basene. Med de vide fullmaktene USA har fått, kan ikke Norge kontrollere om USA lagrer og/eller transporterer atomvåpen eller våpen forbudt etter norske internasjonale forpliktelser. Ansatte, amerikanere eller kontraktører fra andre land, er fritatt fra norsk skatt og avgifter.

I strid med Grunnloven

Flere høringssvar, blant annet fra International Commission of Jurists (ICJ)-Norge ba om at avtalen burde utredes i forhold til Grunnloven, men det avviste norske myndigheter.

ICJ-Norge skriver bl.a. i sitt høringsinnspill til Utenriks- og Forsvarskomiteen på Stortinget 6. mai 2022: ”Det kan hevdes å være et demokratisk problem hvis det er slik at regjeringen gir inntrykk av at Tilleggsavtalen har et snevrere innhold enn hva den faktisk har, og om det er konstitusjonelt tilstrekkelig med Stortingets samtykke med vanlig flertall etter Grunnlovens § 26. Regjeringen skriver i forslaget til Stortinget (Prop. 90 S (2021- 2022) at myndighetsoverføringen og begrensningene i norsk myndighet totalt sett er lite inngripende.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt framhevet under debatten i Stortinget 3. juni at det er et uproblematisk og vennlig samarbeid med USA som har foregått i 77 år. – Denne avtalen inneholder i realiteten ikke noe nytt, sa hun.

Basepolitikken

Det står i den norske vedtatte utgaven at avtalen er i samsvar med norsk basepolitikk. Det er det god grunn til å tvile på. Mye har vært sagt om den språklige nytalen i avtalen, særlig begrepet ”omforente områder” som betegnelse for basene i den norske utgaven.

I avtalen står det:

USAs initiativ til å oppdatere rammeverket for vårt bilaterale forsvarssamarbeid tar utgangspunkt i deres globale tilnærming med ønske om så likeartede rammebetingelser som mulig for sin tilstedeværelse i allierte land i Europa og Asia, for å gjøre det enkelt å flytte personell og materiell mellom ulike land. USA har forhandlet frem lignende avtaler med flere europeiske land, herunder Polen, Litauen, Estland, Ungarn, Bulgaria og Romania.”

USA har vel 800 baser i om lag 80 land. Alle basene benevnes som ”bases”.

Endret norsk basepolitikk fra 1949

Tidligere utenriksminister i Solbergregjeringen, Ine Eriksen Søreide, som var ansvarlig for forhandlingene av Tilleggsavtalen med USA, sa under stortingsdebatten 3. juni ;

"Det er en egenerklæring i kapittel 1 i avtalen om at basepolitikken ikke endres."

En egenerklæring må forstås som en erklæring fra avtalens ene part, her Norge. Det var kanskje derfor hun som Utenriksminister endret innholdet i norsk basepolitikk, uttalt bl.a. i ”Debatten” i NRK 18.1.2022 og gjentatt flere ganger senere; - "Baseerklæringen er ingen avtale, det er en egenerklæring. Det er opp til enhver tid sittende norsk regjering å definere innholdet i basepolitikken." (Vår utheving)

Regjeringen Støres daværende Forsvarsminister, Odd Roger Enoksen deltok i ”Debatten” og samtykket i Eriksen Søreides definisjon av norsk basepolitikk.

Så enkelt var Gerhardsens basepolitikk definert bort, møysommelig utmeislet av hans Forsvarsminister Jens Kristian Hauge, grunnlaget for norsk NATO-medlemskap og samarbeid mellom Norge og Sovjetunionen senere Russland. Hva gjør ikke en norsk regjering for å vise sin lojalitet til USA, enten den er fra Høyre eller AP/Senterpartiet.

Det må være liten tvil om at Tilleggsavtalen er et grovt brudd på norsk avspennings- og basepolitikk, slik den har vært forstått og ligget fast siden Gerhardsen-erklæringen 1. februar 1949. I den norske erklæringen til Sovjetunionen står det: ” Den norske regjering vil ikke tiltre noen overenskomst med andre stater som innebærer forpliktelser for Norge til å åpne baser for fremmede makters stridskrefter på norsk territorium så lenge Norge ikke er angrepet eller utsatt for trusler om angrep.”

Amerikanske tjenstlige behov avgjør

Tormod Heier, oberstløytnant og professor ved Forsvarets Høgskole reiser spørsmålet i Klassekampen 25. mai 2021om at avtalen kan gjøre det vanskeligere å berolige russerne gjennom åpenhet og forutsigbarhet i nord. Han peker på at poenget med eksklusiv tilgang til basene er jo – sett med amerikanske øyne – å komme overraskende på.

- Det er det som visstnok skal avskrekke russerne. Men da oppstår det et større problem: Vil myndighetene ha kontroll med hvordan USA bruker norsk territorium om krisa oppstår? spør Heier.

- På den ene siden står hensynet til norsk suverenitet. På den andre siden står hensynet til USAs militære effektivitet. Tvetydigheten er til å ta og føle på: I følge avtalen har USA ”en forpliktelse til å følge norsk regelverk”. Men i samme setning følger en vanskelig bisetning: Regelverket kan tilsidesettes om ”det ikke er forenlig med amerikanske tjenstlige behov.” Dermed er vi ved kjernen i Grunnlovens § 25. Det er norske myndigheter, ikke amerikanske, som skal ha kontroll med militære aktiviteter inn og ut fra norsk territorium, slår professoren fast.

Tormod Heier har ved flere anledninger påpekt at norske, både politiske og militære myndigheter kan mangle kompetanse til å kunne kommunisere med USAs militære myndigheter slik avtalen på flere punkter krever at USA skal. Norske myndigheter har ikke offentlig problematisert, avvist eller drøftet dette. Ikke annet enn Utenriksminister Huitfeldts innlegg under stortingsdebatten 3. juni, ”at det er et uproblematisk og vennlig samarbeid med USA som har foregått i 77 år”.

Uklart hvilke områder som er omforent.

Hvordan avtalen skal gjennomføres i praksis er ikke omtalt i avtalen og myndighetene har i informasjonen de har gitt offentligheten ikke forklart noe om det. Hvor store arealer amerikanerne skal få eksklusiv kontroll over, er uklart. Når det gjelder Ramsund som i dag er det norske Sjøforsvarets hoved- og logistikkbase i Nord-Norge og som i framtiden skal være en framskutt base for Norges nye ubåter, er det uklart hvordan den norske og den amerikanske basen vil kunne fungere uavhengig av hverandre under ulike oppdrag, mål og kommando.

Omfanget av de amerikanske flybasene er heller ikke kjent. Dersom de amerikanske basene vil være avhengig av rullebaner, hangarer, verksteder, flykontrollanlegg, luftvern og vakt- og forsvarsavdelinger, vil det kreve store områder når alle disse funksjonene skal utføres av amerikansk bofast personale med medfølge, som avtalen beskriver. Når avtalen omtaler områdene som ”omforente områder”, er det bemerkelsesverdig at omfanget av disse områdene er ukjente.

Kongen høgste befalinga over forsvarsmakta til Riket”

Rent konstitusjonelt er Tilleggsavtalen betenkelig. Det er Kongen ved den norske regjerings ansvar og fremste oppgave å ivareta sikkerheten til land og folk, samt til enhver tid ha full kommando og kontroll over all militær aktivitet på norsk territorium. Regjeringen skal ha ”høgste befalinga over forsvarsmakta til Riket” og har heller ikke anledning til å overlate kommandoen over norske styrker til andre makter unntatt hjelpetropper imot fiendtlige overfall og i situasjonsbegrensede militære operasjoner utenfor landets grenser. Noe annet er i strid med Grunnlovens § 25.

Det ble under den korte behandlingstiden av avtalen stilt spørsmål fra så vel juridisk som militært hold om avtalen kunne være i strid med Grunnlovens §§ 25 og 115. §115 handler om avståelse av suverenitet som krever 2/3 flertall i Stortinget.

ICJ-Norge ba om at Grunnlovsspørsmålene ble avklart før Stortingsbehandlingen, men det ble avvist av regjeringen både av tidsmessige årsaker og at det var unødvendig.

At det skulle haste er lite troverdig. Fra Forsvarsdepartementets fagmilitære avdeling fikk vi i slutten av august dette svaret fra pressevakt, stabssersjant Aleksander Engborg Hage:

- De er ikke i gang med infrastrukturarbeid enda. Avtalen er på plass, men det skjer ikke noe konkret utbygging på nåværende tidspunkt. Det må blant annet legges av midler til dette i amerikanske budsjetter. Det er en dialog om oppfølging av avtalen mellom norske og amerikanske myndigheter. Det er for tidlig i prosessen til å uttale oss noe mer om konkrete prosjekter på nåværende tidspunkt.

Respekt for norsk lov

Både Solberg-regjeringen og Støre-regjeringen har vært opptatt av å framheve avtaleteksten hvor det står at all amerikansk aktivitet skal skje i respekt for norsk suverenitet, norske lover og folkerettslige forpliktelser og etter konsultasjon med norske myndigheter.

Respekt i denne sammenheng betyr ikke det samme som forpliktet til å følge.

I sitt høringssvar om avtalen peker Generaladvokat Sigrid Redse Johansen på at i den folkerettslige diskurs om begrepet i snever forstand eller adlyde. Hun konkluderer;

- Under enhver omstendighet er det lagt til grunn at vertslandets rett ikke kommer til anvendelse i sin helhet overfor besøkende styrker. Og dessuten vil det være vanskelig å kreve gjennomført ved tvist eller tvil om etterlevelse.

Det er gjennomgående i hele avtalen at USA har fått rett til unntak fra norske lover og forpliktelser dersom ”det ikke er forenelig med amerikanske tjenstlige behov” , og det er opp til USA å definere hva som er deres tjenstlige behov. USA har fått svært utvidede rettigheter, langt videre enn for eksempel hva NATO-landene har gjennom NATO-SOFA-avtalen.

Politimyndighet

USA har disiplinær- og politimyndighet over områdene og utenfor der amerikansk personell, militært og sivilt får bevege seg fritt. Det betyr at dersom en eller flere amerikanere begår overtredelser etter norsk lov, vil ikke norsk politi få etterforske eller straffeforfølge.

Dersom det f.eks handler om grove overgrep mot barn, seksuelle overgrep eller begge deler, vil det ”støte mot den alminnelige rettsfølelsen om forfølging av enkeltsaker av en slik karakter, der den fornærmede er norsk og vil kunne tenkes å ha sivile rettskrav mot en amerikansk gjerningsperson, overlates til USA” skriver Generaladvokat Redse Johansen i sitt høringssvar.

Generaladvokaten uttrykker også bekymring over at USA er gitt ensidig rett til å bestemme hva som er ”tjenestehandling” og som gir USA rett til å utøve førsterett til jurisdiksjon i alle straffesaker. Hun påpeker at det kan oppstå utfordringer at ethvert amerikansk styrkemedlem kan benytte makt overfor norske sivile, også utenfor områdene. Retten til å bære våpen, vil følge amerikansk jurisdiksjon. Det vil kunne oppstå konflikt med alminnelig ferdsel på land og i indre farvann forbindelse med forflytting av styrker og øvelser og militære operasjoner.

Generaladvokatens bekymringer er ikke fulgt opp av regjeringen verken i det offentlige ordskiftet eller i dokumentene til Stortinget.

Miljø og sosiale belastninger

At basene vil påføre områdene rundt store miljømessige og sosiale belastinger, har heller ikke myndighetene vurdert. Det går ikke fram av avtalen hvordan amerikanerne har tenkt å bruke basene. Dersom Rygge vil bli F-35 jagerflybase eller kanskje enda større fly, vil Norges mest befolket område på Østlandet daglig bli utsatt for betydelig lyd og luftforurensing. At militær virksomhet holdes utenfor våre nasjonale miljøregnskaper, hjelper lite på realitetene. Hvor brennstoffet inn til basene kommer fra, vet vi ikke, men det vil handle om farlig og betydelig miljøbelastende frakt og forbruk av fossilt brennstoff. Dette er det ikke gjort noen vurdering av verken av norske miljømyndigheter eller andre.

Siden både sivilt og militært personell får bevege seg fritt i Norge, er det god grunn til å anta at det kan skape sosiale problemer for lokal utelivsbransje og i forholdet til nordmenn i områdene rundt basene. Det er ikke vurdert, verken sosialt eller juridisk. Amerikanerne er fritatt for skatt og avgifter og basene vil trolig slik de blir i andre land, proviantert fra USA.

Fravær av åpen debatt – medienes bidrag

Da avtalen ble kjent ba fredsbevegelsen om informasjon og bred samfunnsdebatt. Det ble det ikke. Spørsmål ble i liten grad besvart av myndighetene. I den grad de ble utfordret, var svarene beroligende om at avtalen ikke ville innebære noen endringer. Den ville kun føre til bedre sikkerhet for Norge.

Temaet har fått liten plass i norsk presse etter at avtalen ble kjent.

Hele forhandlingsprosessen var strengt hemmelig, men USA bekreftet at forhandlinger var i gang gjennom nettstedet ”Breaking Defence” som NTB bragte videre 23. september 2020.

Ingen spurte noe mer før Utenriksminister Ine Eriksen Søreide og Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen 16. april 2021 sto stolt fram og presenterte den ferdig undertegnede avtalen. Saken fikk ikke mange verken store eller kritiske oppslag. 3. mai 2021 kom Aftenposten med en to siders nyhetssak med tittel ”Amerikanske soldater får operere i Norge som om de var i USA”. Kritisk og velskrevet. Fulgt opp med en lederartikkel 6.5 om at USAs bistand ikke må bli en sovepute.

Klassekampen var på plass med bred kritisk gjennomgang og åpnet god plass på debattsidene. Dagsavisen inviterte sin pensjonerte utenriksredaktør Erik Sagflaat som 7. mai kom med tittel: ”Farvel til norsk basepolitikk”. NRK fulgte pliktskyldigst opp. Så ble det stille i de store mediene framover våren og sommeren.

Klassekampen og noen aviser i nord holdt liv i saken. Valg og ”heimlege” problemer tok all plass. Da det ble kjent at saken skulle opp i Stortinget i vårsesjonen, økte spørsmålene i debattspaltene, men lite redaksjonelt. Vi som var opptatt av tema begynte å lure på om ”noen” hadde lagt lokk på tema.

Fredsaktivisten og juristen Fredrik Heffermehl fikk blåst liv i opposisjonen med oppslag i Klassekampen 9. oktober 2021; ”USA, en livsfarlig alliert. Baseavtalen med USA gir en fremmed makt fritt spillerom og mulighet for utplassering av atomvåpen på norsk jord.” Artikkelen var grunnlaget for en ganske vellykket underskriftskampanje som videre ble utgangspunktet for dannelsen av ”Aksjon mot baseavtale med USA” med støtte fra fredsbevegelsen, deler av fagbevegelsen og partiene på venstresida inkludert AUF. I de store mediene fikk saken bare plass på debattsidene.

191 høringssvar – de fleste kritiske

Forsvarsdepartementet sende avtalen ut på åpen høring. Da høringsfristen gikk ut 8. desember 2021, var det kommet inn 191 svar. Fra store organisasjoner som Røde Kors, Amnesty, jurister, hele fredsbevegelsen, mange privatpersoner og Generaladvokaten. De aller fleste var meget kritiske. Ingen kritikk ble hørt, i alle fall ikke tatt hensyn til når regjeringen formulerte sine forslag til Stortinget.

Stavanger Aftenblad våknet plutselig på nyåret da de oppdaget at Sola var en av disse ”omforente områdene” og kom med en serie godt gjennomarbeidede artikler på nyåret 2022. Så ble det stille igjen. Stillheten varte til over stortingsbehandlingen i juni.

Var det regjeringen og det store politiske flertallets taktikk å ”sitte stille i båten”, så lyktes de med den taktikken. Om de ble utfordret til å begrunne sitt standpunkt var svarene unisont at avtalen handlet om våre NATO-forpliktelser. Et usant var. Avtalen handler er kun en bilateral avtale mellom USA og Norge, som USA har bedt om å få. Den han ikke noe med NATO å gjøre.

Avtalen gikk sømløst igjennom på Stortinget. Den eneste endringen som kom var at dersom USA ønsket å opprette flere omforente områder, måtte Stortinget informeres. Det kunne ikke bare godkjennes administrativt, slik det sto i avtalen.

                               Bilde fra demonstrasjon foran Stortinget 2. juni

Handler det ikke om norsk sikkerhet?

Avtalen er uoppsigelig, men kan sies opp etter ti år. Norge har åpnet opp for at USA skal få ha baser i Norge i minst ti år. Helt uavhengig av hvordan USA utvikler seg politisk, og helt uavhengig av hvordan verden utvikler seg.

Regjeringen mente at vi kunne ikke vente på den nedsatte Forsvarskommisjonen som skal levere sin innstilling 5. mai 2023 og som skal se på helheten av Norges forsvars- og sikkerhetspolitikk. Hører ikke baseavtalen med USA med i den helheten? Er den likevel ikke av betydning for norsk forsvar og sikkerhet?

Var det heller ikke grunn til å vente på hvilke sikkerhetspolitiske endringer som kan oppstå når Sverige og Finland blir medlem av NATO? Eller hvordan vil det sikkerhetspolitiske bilde endre seg på grunn av krigen i Ukraina? Handler det ikke om norsk og nordisk sikkerhet?

Det er bemerkelsesverdig at teksten i avtalen handler om USAs rettigheter i Norge. Mens norske stortingsdokumenter og den politiske debatten har handlet om hvordan Norge skal legge til rette for at allierte skal øve for å komme oss til unnsetning. Med den oppslutningen NATO har hos det norske folk, var det kanskje en smart taktikk. Utenriksministeren gikk så langt i stortingsdebatten at hun sa avtalen var en forutsetning for vårt NATO-medlemskap.

Det er selvsagt helt feil. Avtalen har ikke noe med våre NATO-forpliktelser å gjøre. Det er en bilateral avtale som gir USA eksklusive rett til å øve og gå til krig fra norsk territorium. Så vel med atomvåpen. Norge har gitt fra seg myndigheten til å kontrollere om USA oppbevarer atomvåpen klare for bruk fra Norge. Rett til å utøve en krig som ikke er i norske interesser eller sikkerhet.

Norge og USA har ikke felles interesser i USAs aggressive og globale stormaktskonflikter. Avtalen er et grovt brudd med norsk avspennings- og basepolitikk. Avgjørende for norske interesser er hvordan Russland oppfatter hva vi gjør, ikke hvordan norske politikere oppfatter sin rolle i forholdet til USA. Avtalen reflekterer Norges lydighet overfor USA som planlegger sine strategiske militære trusler og angrep uavhengig av NATO. Norge og NATO er bare noen av alle fasilitetene i USAs totale krigsmaskineri. Det handler ikke om norsk sikkerhet, denne avtalen handler om USAs verdensmakt.

I en tid da verden miljøkatastrofe henger over oss, kaster lille Norge seg inn i våpenkappløsdansen med USA. En dans som ikke trygger vår og resten av verdens framtid.

Protester pågår mange steder i verden


Populære innlegg fra denne bloggen

Nasjonal aksjonsdag mot baseavtalen i april

23. april blir det demonstrasjoner i flere byer og steder. Tromsø, Trondheim, Oslo (28.4), Bergen, Stavanger/Sola. Følg med på sosiale media og i lokale informasjonskanaler. Nei til baseavtale med USA!  Stortinget må si nei til avtalen!

«Aksjon mot baseavtale med USA» er etablert

Dette er et samarbeidsutvalg og nettverk for å informere om aktiviteter og markeringer i protest mot baseavtalen mellom USA og Norge. «Aksjon mot baseavtale med USA» etableres som en koordinerende oppfølging etter en underskriftskampanje mot avtalen sensommer og høst 2020 (ref. https://nobelwill.org/appell.html ), og flere protestmøter (ref. bl.a. https://youtu.be/rI3jbRLBvc0 ). « Aksjon mot baseavtale med USA» vil arbeide for at stortinget sier nei til den utvidete militæravtalen mellom USA og Norge . « Aksjon mot baseavtalen med USA » vil være med i en folkebevegelse som uttrykker protester mot avtalen: Informere og skape debatter rundt avtalen: Støtte debattmøter og fremme innlegg i sosiale og fysiske media Engasjere folk, ulike miljøer, steder og organisasjoner til å delta i debatter og sende inn «høringssvar» innen 8. desember. Arrangere demonstrasjon/markering foran stortinget 8. desember – som er fristen for høringsuttalelser Delta i og fremme lokale og

Ingen amerikanske baser på norsk jord. Stortinget må avvise baseavtalen med USA

  Uttalelse fra årsmøtet i Rødt Oslo 19-20 mars Våren 2022 skal Stortinget behandle «Tilleggsavtale om forsvarssamarbeid mellom Norge og USA», kjent som baseavtalen. Regjeringen vil legge fram avtalen for Stortinget før påske slik at den kan behandles før sommerferien. Baseavtalen innebærer at USA får eksklusiv tilgang til å opprette fire permanente militærbaser i Norge – på flystasjonene Rygge, Sola og Evenes, og marinebasen Ramsund Orlogsstasjon i Troms. Baseområdene skal nyte immunitet og være underlagt USAs jurisdiksjon. Baseavtalen er et klart brudd med dagens basepolitikk som ikke tillater permanente militærbaser på norsk jord i fredstid. Flere av avtalens bestemmelser er problematiske og kan være i strid med Grunnloven som gjelder nasjonal suverenitet og myndighetsoverføring. Bestemmelsene omfatter et bredt spekter av regler for amerikansk tilstedeværelse på norsk territorium som inn- og utreise, jurisdiksjon, skatte- og avgiftsfritak, bruk av kontraktører og velferdstjenest

Landsmøtet Natur og Ungdom 1-3. april: Ingen amerikanske militærbaser i norsk natur!

Natur og Ungdom, samla til sitt 57. ordinære landsmøte på Fornebu 1.-3. april 2022, krever at Stortinget avviser den nye baseavtalen med USA. Mot slutten av Solberg-regjeringas periode ble det framforhandla en forsvarsavtale mellom USA og Norge. Denne skal behandles av Stortinget våren 2022. Avtalen er ikke en del av Norges NATO-forpliktelser, men en avtale mellom Norge og USA etter amerikansk initiativ. Den innebærer fire amerikanske militærbaser på norsk jord: tre flybaser, og en marinebase. Innafor disse områdene vil amerikansk lov gjelde, og Norge mister råderett over egen natur. På basene vil ikke USA være plikta til å følge norske lover for natur og miljø, som grunnlovas §112 og naturmangfoldloven. Dette betyr at lokale miljøsaker og naturinteresser skyves til side for amerikansk tjenestearbeid, som ikke skjer på naturens premisser. Av erfaring kan vi konstatere at amerikanske militærbaser forurenser vann og jord. I  Filippinene, Japan, Sør-Korea og Tyskland, samt på baser in

Møt opp foran Stortinget 2. juni kl. 19:00

Solbergregjeringen signerte juli 2021 en bilateral tilleggsavtale mellom Norge og USA om etablering av 4 amerikanske baser i Norge. De amerikanske basene skal ligge i Rygge, Sola, Evenes og Ramsund orlogsstasjon. Den nåværende regjeringen støtter avtalen og Stortinget skal etter planen behandle saken 3. juni. En rekke organisasjoner er mot avtalen. Det er bl.a. vist til at den vil: - Øker faren for bruk av atomvåpen, øker opprustning og spenning i våre områder - Svekker demokrati og norsk suverenitet og er brudd med tidligere basepolitikk - Skader natur, miljø og klima Vi sier tydelig og høyt: Stortinget må si nei til baseavtalen! Initiativet til demonstrasjonen er tatt av "Aksjon mot baseavtale med USA" i Oslo som er et tverrpolitisk nettverk av flere fredsorganisasjoner og andre. Vi oppfordrer partier, fredsorganisasjoner, fagbevegelse, ungdomsorganisasjoner og andre til å slutte seg til og støtte. STORTINGET MÅ SI NEI TIL BASEAVTALEN! Program: Appeller:

Ungdom ønsker framtid uten krig og baser

  Markus Amund Sæther fra Rød Ungdom holdt ungdomsappell på møtet i Oslo 9. mars. Vi unge ønsker oss en framtid uten krig, atomvåpen, naturødeleggelser eller kvinneundertrykking - derfor må vi stå sammen og organisere oss mot den militariseringa og opprustninga som vi får med amerikanske baser på norsk jord. Enten om det er fra et feministisk, freds eller natur og klimaperspektiv så er denne avtalen kritisk for vår framtid. I 8. marstoget her i Oslo handla fortsatt mange av parolene om vold mot kvinner, mot voldtekt og for en samtykkelov. Det er frustrerende å vite at kampene som kvinnebevegelsen har kjempa fram blir irrelevante for amerikanske soldater om vi vedtar baseavtalen. Den gir USA politimyndighet på norsk jord, og svekker kvinners rettssikkerhet. I sitt høringssvar skriver generaladvokaten: “Selv om det forhåpentligvis ikke vil dreie seg om et stort antall saker, kan det ikke utelukkes at det vil støte mot den alminnelige rettsfølelse om forfølgningen av enkeltsaker av e