Bitte Vatvedt
Med i Aksjonen mot baseavtale med USA
I følge forsvarsministeren styrker baseavtalen med USA Norges sikkerhet. Det står ikke til troende. Baseavtalen med USA handler IKKE om norsk sikkerhet, men den styrker USAs stormaktsinteresser.
Vi ba om en åpen og demokratisk debatt om avtalen. Det har vært temmelig tyst. Både fra den forrige regjeringen som inngikk avtalen med USA, og den nye.
2. februar i år sendte Forsvarsminister Odd Roger Enoksen ut en artikkel som Forsvarets Forum videreformidlet. En tale for beroligelse av folket om at avtalen er helt uproblematisk og inngått for å styrke Norges sikkerhet. Avtalen har vært ute på høring og det har kommet inn uvanlig mange høringssvar fra bredt i fredsbevegelsen, fagbevegelsen, ulike militær- og juridisk ekspertise. Disse er entydig kritiske til avtalen. Det har tydeligvis ikke gjort merkbart inntrykk på Forsvarsministeren.
Det skaper dyp uro når Forsvarsministeren slår fast at Norge har sammenfallende sikkerhetspolitiske interesser med USA uten å forklare hvordan lille Norge har sammenfallende sikkerhetsinteresser med verdens største og aggressive supermakt, USA. Det er lille Norge som er nabo med Russland. Hvis vi erkjenner at vi ikke kan oppnå sikkerhet om ikke naboen får det samme, må ikke Norge slippe USA helt opp mot Russlands grenser. Det øker ikke sikkerheten verken for Norge eller Russland, norsk og russisk sikkerhet er udelelig. USA har helt andre interesser i våre områder.
Forsvarsministeren slår fast at avtalen ivaretar vår suverenitet. Hvordan kan han det når avtalen gir USA rett til å kontrollere de ”omforente områdene”, hva USA bringer inn og oppbevarer av militært utstyr, våpen og personell. Områdene skal nyte immunitet og være underlagt amerikansk jurisdiksjon. Norske myndigheter fraskriver seg retten til å inspisere amerikanske fartøy, fly og sivile amerikanske kjøretøy. USA har fritt leide til og fra basene. Norge kan verken straffeforfølge eller sørge for at norske lover, internasjonale menneskerettigheter eller norske faglige rettigheter blir fulgt på basene.
Avtalen begrenser ikke antall styrker, oppholdstid eller sted for amerikanerne i Norge. At det rent filologisk tviholdes på begrepet ”omforente områder” endrer ikke på at det faktisk er baser, slik det er omtalt i om lag alle andre 80 land USA har baser i.
Forsvarsministeren skriver at all amerikansk aktivitet i Norge skal respektere norsk suverenitet, norske lover og folkerettslige forpliktelser. Hvorfor legger han ikke til at det står i avtalen at ”norsk regelverk kan tilsidesettes om det ikke er forenelig med amerikanske tjenestelige behov.” Hvordan kan Norge da ivareta sin suverenitet? Betyr det at Norge kan miste reell makt over militære styrker på norsk jord? Hvordan kan det holde i forhold til Grunnlovens § 25?
Det påhviler Stortinget å ta en ansvarsfull avgjørelse om Solberg-regjeringen har klart å balansere de snirklete formuleringene om USAs rettigheter på norsk jord tilstrekkelig bra i forhold til Grunnlovens tekst. Norsk avdeling av Internasjonal Commission of Jurists (ICJ) mener avtaleteksten er mangelfull og at et uavhengig utvalg bør utrede spørsmålet før Stortinget tar sin beslutning. Det er helt nødvendig for at Stortinget ikke skal vedta noe som er i strid med Grunnloven. Avtalen er ikke tidsbegrenset, men kan sies opp etter ti år. I den uklare og faretruende politiske situasjonen i USA, er det stor risiko å binde seg til en slik militær avtale med baser i Norge med USA. Ingen vet hvem som blir øverstkommanderende i USA i 2024.
Det er påfallende hvor mange ganger det står i avtalen at det ikke er noe i avtalen som endrer norsk base- og atomvåpenpolitikk, særlig i artiklene I, III og IV. På hvilken måte ivaretar avtalen norsk atomvåpenpolitikk når Norge fraskriver seg retten til å inspisere på basene og fartøy og fly utenfor basene? Hvis det kun handler om å stole på USA fordi det står i avtalen, er vel det litt tynn beroligelse når USA vil ha basene for å forberede seg på møte med verdens største atommakt.
Måten Forsvarsministeren roter sammen denne bilaterale avtalen med USA og Norges NATO-natomedlemskap, er sikkert ikke tilfeldig, men heller ikke beroligende. Denne avtalen handler ikke om Norges forpliktelser i NATO, den er kun en bilateral avtale mellom USA og Norge.
Det er dermed grunn til å minne om at den base- og atompolitikken som AP-regjeringen i 1949 vedtok med egen erklæring til Sovjetunionen om Norges selvpålagte restriksjoner, var en forutsetning for å gå inn i NATO. Norge tillot ikke basering av allierte styrker i Norge, ikke atomvåpen på norsk jord i fredstid og ikke allierte styrker i Finnmark i fredstid. Denne politikken har ligget fast og det gjentas at avtalen ikke endrer den.
Eller er det slik at også denne regjeringen forstår norsk basepolitikk slik Ine Eriksen Søreide, utenriksminister i Solberg-regjeringen og som var sentral i forhandlingene med USA om avtalen, tolket norske basepolitikk på i ”Debatten” i NRK 18. januar i år: ”Baseerklæringen er ingen avtale, det er en egenerklæring. Det er opp til enhver tid sittende norsk regjering å definere innholdet i basepolitikken”. Da er forutsetningen for norsk NATO-medlemskap glemt og norsk basepolitikk bort-fortolket til fordel for USAs interesser i deres verdensomspennende stormaktsrivalisering.
Det er en utbredt uro i forsvarskretser at selv om en konflikt med Russland skulle utløse artikkel 5 i NATO, er det ikke sikkert at USA prioriterer å komme Norge til unnsetning. Kan denne avtalen ha noe med den uroen å gjøre? Er det derfor Norske myndigheter nå gir etter når USA nå forlanger å få baser i Norge?
Det er USA som har bedt om å få avtalen. I utgangspunktet ville de ha mange flere baser enn de fire denne avtalen inneholder. Norges forhandlere var urolige for at Stortinget ikke ville godta flere enn fire baser. Etter hardt press ga USA seg, skriver Stavanger Aftenblad 7.2. 2022. Vi vet ikke så mye om hvordan dette har foregått, men midt i et sommer-døsent Oslo i juli 2018 dukket daværende forsvarsminister for President Trump, James Mattis opp og Ine Eriksen Søreide strålte i sin søte rosa sommerkjole i møte med verdens mektigste krigsminister. Alt tydet på at avtalen var i boks.
USA hadde godtatt at det i første omgang bare ble fire baser i Norge. Flystasjonene Sola, Rygge og Evenes samt orlogsstasjonen i Ramsund. I praksis er dette en avtale som kan videreutvikles etter hvert, sa Solberg-regjeringens forsvarsminister Frank Bakke-Jensen til Stavanger Aftenblad 3.2.2022. Betyr det at dersom Stortinget nå samtykker til denne avtalen, så kan regjeringen åpne for flere amerikanske baser i Norge uten behandling i Stortinget? Er da også avgrensningen til Finnmark glemt?
Forsvarsministeren sier ingen ting om hvilke miljø- og sosiale belastninger vi blir påført med disse basene. Det er antatt at USA vil plassere jagerfly både på Rygge og Evenes, og kanskje på Sola som trolig er tiltenkt etterfyllingsfly og annen støtte. Hvordan Ramsund orlogsstasjon tenkes brukt, vet vi lite om. Det vi vet er at amerikansk ubåt-virksomhet handler om atomreaktorer og atomvåpen. Miljøforurensingen av jagerfly og andre militære fly er enorm. For det er vel ikke planen at de flyene skal stå på bakken? Hvilken sosial belastning på nærområdene de amerikanske soldater og deres medfølge som ikke er underlagt norsk politimyndighet utenfor basene vil utgjøre, kan vi bare forestille oss.
Når regjeringen kommer til Stortinget med forslaget om USA-baser i Norge før påske må det følges med en åpen informasjon om innhold og konsekvenser. Den norske befolkningen har rett til å vite hva avtalen faktisk innebærer. Stortingsrepresentantene må vite hva de godtar på våre vegne. Det holder ikke å klamre seg til troen på at dette vil trygge norsk sikkerhet uten å være sikker på at det faktisk er det motsatte som skjer med amerikanske baser i Norge.
Denne artikkelen har stått som kronikk i Klassekampen 14. februar