Gå til hovedinnhold

Hva er det vi sier ja til?

 

Bitte Vatvedt

Med i Aksjonen mot baseavtale med USA








I følge forsvarsministeren styrker baseavtalen med USA Norges sikkerhet. Det står ikke til troende.  Baseavtalen med USA handler IKKE om norsk sikkerhet, men den styrker USAs stormaktsinteresser.

Vi ba om en åpen og demokratisk debatt om avtalen. Det har vært temmelig tyst. Både fra den forrige regjeringen som inngikk avtalen med USA, og den nye.

2. februar i år sendte Forsvarsminister Odd Roger Enoksen ut en artikkel som Forsvarets Forum videreformidlet. En tale for beroligelse av folket om at avtalen er helt uproblematisk og inngått for å styrke Norges sikkerhet. Avtalen har vært ute på høring og det har kommet inn uvanlig mange høringssvar fra bredt i fredsbevegelsen, fagbevegelsen, ulike militær- og juridisk ekspertise. Disse er entydig kritiske til avtalen. Det har tydeligvis ikke gjort merkbart inntrykk på Forsvarsministeren.

Det skaper dyp uro når Forsvarsministeren slår fast at Norge har sammenfallende sikkerhetspolitiske interesser med USA uten å forklare hvordan lille Norge har sammenfallende sikkerhetsinteresser med verdens største og aggressive supermakt, USA. Det er lille Norge som er nabo med Russland. Hvis vi erkjenner at vi ikke kan oppnå sikkerhet om ikke naboen får det samme, må ikke Norge slippe USA helt opp mot Russlands grenser. Det øker ikke sikkerheten verken for Norge eller Russland, norsk og russisk sikkerhet er udelelig. USA har helt andre interesser i våre områder.

Forsvarsministeren slår fast at avtalen ivaretar vår suverenitet. Hvordan kan han det når avtalen gir USA rett til å kontrollere de ”omforente områdene”, hva USA bringer inn og oppbevarer av militært utstyr, våpen og personell. Områdene skal nyte immunitet og være underlagt amerikansk jurisdiksjon. Norske myndigheter fraskriver seg retten til å inspisere amerikanske fartøy, fly og sivile amerikanske kjøretøy. USA har fritt leide til og fra basene. Norge kan verken straffeforfølge eller sørge for at norske lover, internasjonale menneskerettigheter eller norske faglige rettigheter blir fulgt på basene.

Avtalen begrenser ikke antall styrker, oppholdstid eller sted for amerikanerne i Norge. At det rent filologisk tviholdes på begrepet ”omforente områder” endrer ikke på at det faktisk er baser, slik det er omtalt i om lag alle andre 80 land USA har baser i.

Forsvarsministeren skriver at all amerikansk aktivitet i Norge skal respektere norsk suverenitet, norske lover og folkerettslige forpliktelser. Hvorfor legger han ikke til at det står i avtalen at ”norsk regelverk kan tilsidesettes om det ikke er forenelig med amerikanske tjenestelige behov.” Hvordan kan Norge da ivareta sin suverenitet? Betyr det at Norge kan miste reell makt over militære styrker på norsk jord? Hvordan kan det holde i forhold til Grunnlovens § 25?

Det påhviler Stortinget å ta en ansvarsfull avgjørelse om Solberg-regjeringen har klart å balansere de snirklete formuleringene om USAs rettigheter på norsk jord tilstrekkelig bra i forhold til Grunnlovens tekst. Norsk avdeling av Internasjonal Commission of Jurists (ICJ) mener avtaleteksten er mangelfull og at et uavhengig utvalg bør utrede spørsmålet før Stortinget tar sin beslutning. Det er helt nødvendig for at Stortinget ikke skal vedta noe som er i strid med Grunnloven. Avtalen er ikke tidsbegrenset, men kan sies opp etter ti år. I den uklare og faretruende politiske situasjonen i USA, er det stor risiko å binde seg til en slik militær avtale med baser i Norge med USA. Ingen vet hvem som blir øverstkommanderende i USA i 2024.

Det er påfallende hvor mange ganger det står i avtalen at det ikke er noe i avtalen som endrer norsk base- og atomvåpenpolitikk, særlig i artiklene I, III og IV. På hvilken måte ivaretar avtalen norsk atomvåpenpolitikk når Norge fraskriver seg retten til å inspisere på basene og fartøy og fly utenfor basene? Hvis det kun handler om å stole på USA fordi det står i avtalen, er vel det litt tynn beroligelse når USA vil ha basene for å forberede seg på møte med verdens største atommakt.

Måten Forsvarsministeren roter sammen denne bilaterale avtalen med USA og Norges NATO-natomedlemskap, er sikkert ikke tilfeldig, men heller ikke beroligende. Denne avtalen handler ikke om Norges forpliktelser i NATO, den er kun en bilateral avtale mellom USA og Norge.

Det er dermed grunn til å minne om at den base- og atompolitikken som AP-regjeringen i 1949 vedtok med egen erklæring til Sovjetunionen om Norges selvpålagte restriksjoner, var en forutsetning for å gå inn i NATO. Norge tillot ikke basering av allierte styrker i Norge, ikke atomvåpen på norsk jord i fredstid og ikke allierte styrker i Finnmark i fredstid. Denne politikken har ligget fast og det gjentas at avtalen ikke endrer den.

Eller er det slik at også denne regjeringen forstår norsk basepolitikk slik Ine Eriksen Søreide, utenriksminister i Solberg-regjeringen og som var sentral i forhandlingene med USA om avtalen, tolket norske basepolitikk på i ”Debatten” i NRK 18. januar i år: ”Baseerklæringen er ingen avtale, det er en egenerklæring. Det er opp til enhver tid sittende norsk regjering å definere innholdet i basepolitikken”. Da er forutsetningen for norsk NATO-medlemskap glemt og norsk basepolitikk bort-fortolket til fordel for USAs interesser i deres verdensomspennende stormaktsrivalisering.

Det er en utbredt uro i forsvarskretser at selv om en konflikt med Russland skulle utløse artikkel 5 i NATO, er det ikke sikkert at USA prioriterer å komme Norge til unnsetning. Kan denne avtalen ha noe med den uroen å gjøre? Er det derfor Norske myndigheter nå gir etter når USA nå forlanger å få baser i Norge?

Det er USA som har bedt om å få avtalen. I utgangspunktet ville de ha mange flere baser enn de fire denne avtalen inneholder. Norges forhandlere var urolige for at Stortinget ikke ville godta flere enn fire baser. Etter hardt press ga USA seg, skriver Stavanger Aftenblad 7.2. 2022. Vi vet ikke så mye om hvordan dette har foregått, men midt i et sommer-døsent Oslo i juli 2018 dukket daværende forsvarsminister for President Trump, James Mattis opp og Ine Eriksen Søreide strålte i sin søte rosa sommerkjole i møte med verdens mektigste krigsminister. Alt tydet på at avtalen var i boks.

USA hadde godtatt at det i første omgang bare ble fire baser i Norge. Flystasjonene Sola, Rygge og Evenes samt orlogsstasjonen i Ramsund. I praksis er dette en avtale som kan videreutvikles etter hvert, sa Solberg-regjeringens forsvarsminister Frank Bakke-Jensen til Stavanger Aftenblad 3.2.2022. Betyr det at dersom Stortinget nå samtykker til denne avtalen, så kan regjeringen åpne for flere amerikanske baser i Norge uten behandling i Stortinget? Er da også avgrensningen til Finnmark glemt?

Forsvarsministeren sier ingen ting om hvilke miljø- og sosiale belastninger vi blir påført med disse basene. Det er antatt at USA vil plassere jagerfly både på Rygge og Evenes, og kanskje på Sola som trolig er tiltenkt etterfyllingsfly og annen støtte. Hvordan Ramsund orlogsstasjon tenkes brukt, vet vi lite om. Det vi vet er at amerikansk ubåt-virksomhet handler om atomreaktorer og atomvåpen. Miljøforurensingen av jagerfly og andre militære fly er enorm. For det er vel ikke planen at de flyene skal stå på bakken? Hvilken sosial belastning på nærområdene de amerikanske soldater og deres medfølge som ikke er underlagt norsk politimyndighet utenfor basene vil utgjøre, kan vi bare forestille oss.

Når regjeringen kommer til Stortinget med forslaget om USA-baser i Norge før påske må det følges med en åpen informasjon om innhold og konsekvenser. Den norske befolkningen har rett til å vite hva avtalen faktisk innebærer. Stortingsrepresentantene må vite hva de godtar på våre vegne. Det holder ikke å klamre seg til troen på at dette vil trygge norsk sikkerhet uten å være sikker på at det faktisk er det motsatte som skjer med amerikanske baser i Norge.

Denne artikkelen har stått som kronikk i Klassekampen 14. februar

Populære innlegg fra denne bloggen

«Aksjon mot baseavtale med USA» er etablert

Dette er et samarbeidsutvalg og nettverk for å informere om aktiviteter og markeringer i protest mot baseavtalen mellom USA og Norge. «Aksjon mot baseavtale med USA» etableres som en koordinerende oppfølging etter en underskriftskampanje mot avtalen sensommer og høst 2020 (ref. https://nobelwill.org/appell.html ), og flere protestmøter (ref. bl.a. https://youtu.be/rI3jbRLBvc0 ). « Aksjon mot baseavtale med USA» vil arbeide for at stortinget sier nei til den utvidete militæravtalen mellom USA og Norge . « Aksjon mot baseavtalen med USA » vil være med i en folkebevegelse som uttrykker protester mot avtalen: Informere og skape debatter rundt avtalen: Støtte debattmøter og fremme innlegg i sosiale og fysiske media Engasjere folk, ulike miljøer, steder og organisasjoner til å delta i debatter og sende inn «høringssvar» innen 8. desember. Arrangere demonstrasjon/markering foran stortinget 8. desember – som er fristen for høringsuttalelser Delta i og fremme lokale og

Tilhengerne av baseavtalen reduserer Norge til et protektorat under USA, der amerikanske interesser veier tyngre enn de norske

Terje Alnes, 27. desember 2021 Etter at Solberg-regjeringen undertegnet en tilleggsavtale om forsvarssamarbeid med USA i april, ble det stille. Hele valgkampen kom og gikk uten at avtalen ble et tema. Heller ikke partiene som er imot avtalen gjorde den til en valgkampsak. De frie og uavhengige norske mediene viste heller ikke interesse, selv om det ligger sprengstoff nok i avtaleteksten. Men motstanden mot avtalen vokser, der de siste ukene representerer et markant taktskifte. Flere og flere er på banen og advarer mot konsekvensene. Nå må også tilhengerne av avtalen stå opp og forsvare den, en avtale som etter planen skulle loses knirkefritt gjennom i Stortinget til våren. Vi må forstå USAs sikkerhetsbehov Om Høyres tidligere utenriksminister Jan Petersen ble det sagt at han ikke engang under tortur kunne si noe negativt om USA. Denne beinharde lojaliteten til amerikanske interesser er påtakelig også hos dagens Høyrefolk. Det er ikke grenser for hvor servile de er for USAs behov. Hå

Aksjon i Bergen sentrum lørdag 13 november kl. 13.00

VI gjør oppmerksom på at Antikrigs-Initiativet aksjonerer i Bergen sentrum førstkommende lørdag 13. november kl. 13.00 .  Vi inviterer alle som har anledning til å delta. Vi har laget et 10 meter langt banner med teksten: Ingen amerikanske baser på norsk jord Det er og har trykket opp løpesedler som vi håper flere vil hjelpe oss å dele ut. Oppmøte : Vågsallmenningen 12, utenfor Kunsthall 3,14, kl. 12.30 Vi vil deretter bevege oss rundt på ulike steder i sentrum: Sjøfartsmonumentet, Fisketorget, Bryggen … Det blir mye folk i sentrum på lørdag, med åpning av Julemarked og melding om fint vær (!) Aksjonens mål er å skape oppmerksomhet rundt Solberg-regjeringens tilleggsavtale om forsvarssamarbeid mellom Norge og USA (Baseavtalen ) og øke motstanden mot denne. Saken skal behandles i Stortinget våren 2022. Publikum oppfordres til å s ignere oppropet mot avtalen og til å sende inn sine egne høringsuttalelser innen fristen 8. desember. Vi gjør oppmerksom på Fredrik S. Heffermehls

USA-baser i Norden

  Foredrag ved Bitte Vatvedt på reiserunde i Danmark - Ålborg, Århus, Esbjerg, Odense og København. Skal vi begynne fra begynnelsen med den norske base-avtalen? Nei, det kan vi ikke fordi alt om forhandlingene var selvsagt hemmelig. I Norge visste vi – offentligheten - ingen ting før utenriksministeren og forsvarsministeren la fram en fiks ferdig undertegnet – take it or leave it-avtale, 16. mars 2021.  USA hadde allerede undertegnet. Avtalen heter “Supplymentary Defence Cooperation Agreement” (SDCA) – på norsk er det blitt til Tilleggsavtalen. Det heter den fordi myndighetene sier dette er en forlengelse av en avtale mellom USA og Norge fra 1951 hvor USA ga Norge litt våpen for å bygge opp forsvaret etter 2. verdenskrig mot at Norge i framtida kjøpte militært materiell fra USA – og det gjorde Norge! Men tilleggsavtalen fra 2021 har ingen ting med avtalen fra 1951 å gjøre. Det var USA som ba om å få avtalen – kan vel si det slik at de forlangte å få avtalen – og de fikk det som

Baseavtalen med USA trygger ikke norsk sikkerhet

  Avtalen fremmer USAs verdensmakt og øker faren for bruk av atomvåpen mot og fra norsk jord. USA planlegger utplassering av atomvåpen på sine europeiske baser. Av Bitte Vatvedt, Aksjon mot baseavtale med USA 27.10.22 I denne artikkelen oppsummerer Bitte Vatvedt momenter fra aksjonen mot baseavtale med USA. Kampen fortsetter. Det er snart et halvt år siden Stortingets flertall ga USA tilgang til å opprette fire militærbaser i Norge. Lite eller ingenting har skjedd på baseområdene. Flere ba om at før Stortinget vedtok avtalen, burde innholdet vurderes i forhold til Grunnloven og Forsvarskommisjonen som nå vurderer det totale norske sikkerhetsbildet, burde se avtalen i den sammenhengen. Alt ble avvist med begrunnelse at det ikke var nødvendig og fordi USA ville komme i gang med bygging så snart som mulig. Trolig har krigen i Ukraina redusert USAs behov for baser i Norge akkurat nå. Dessuten vet vi lite om hvor lang tid det vil ta USA å etablere operative baser i Norge. Planlegger a

Oppsummering og videre arbeid etter 3. juni 2022 - «Aksjon mot baseavtale med USA»

  Videre arbeid – diskutert på nasjonalt nettmøte 8. juni 1. Aksjonens formål (knyttet til Stortingets formelle godkjenning av avtalen) er ikke lenger aktuelt. Et nytt initiativ for å opprettholde og øke motstanden mot basene, må etableres med en ny plattform og et annet formål. 2. Oppsummeringen av aksjonen (nedenfor) legges ut på nettsiden og FB-siden. 3. I påvente av eventuelt nytt initiativ, men også for å gjøre nettsidens og FB-sidens innhold fortsatt tilgjengelig, opprettholdes FB-siden og nettsiden, men epostkontoen avsluttes. Det bør gå tydelig fram at aksjonen i nåværende form er nedlagt, men at det forventes at arbeidet mot basene fortsetter. Oppsummering av arbeidet pr. 3.6.2022 Aksjon mot baseavtalen med USA» ble etablert som en oppfølging etter en underskriftskampanje mot USA-Norge avtalen sensommer og høst 2021 (ref. https://nobelwill.org/appell.html ), og flere protestmøter (ref. https://youtu.be/rI3jbRLBvc0 ). Ved etablering oktober 2021 deltok folk fra: «Intern

Sendt innspill til Forsvarskommisjonen!

Forsvarskommisjonen startet i januar 2022 sitt arbeid med å vurdere hvilke sikkerhets- og forsvarspolitiske veivalg og prioriteringer Norge kan ta for å ivareta norsk sikkerhet. Kommisjonen skal levere sin rapport i form av en offentlig utredning (NOU) til forsvarsministeren 3. mai 2023. Det er anledning for både organisasjoner og enkeltpersoner til å sende skriftlige innspill til kommisjonen. Frist: 16. desember. Det arrangeres også et "dialogmøte 6". desember hvor organisasjoner m.fl. muntlig kan legge fram sitt syn. Bruk mulighetene til å påvirke! Har du et godt forhold til noen av kommisjonens medlemmer, ta gjerne direkte kontakt med dem: https://forsvarskommisjonen.no/medlemmer/ Informasjon og påmelding til dialogmøtet: https://forsvarskommisjonen.no/2022/11/08/forsvarskommisjonen-inviterer-til-dialogmote/ Innspill kan ellers gis skriftlig her: https://forsvarskommisjonen.no/gi-innspill/ Norge må holde fast på baseerklæringen! Si nei til utenlandske