Gå til hovedinnhold

Ungdom ønsker framtid uten krig og baser

 


Markus Amund Sæther fra Rød Ungdom holdt ungdomsappell på møtet i Oslo 9. mars.

Vi unge ønsker oss en framtid uten krig, atomvåpen, naturødeleggelser eller kvinneundertrykking - derfor må vi stå sammen og organisere oss mot den militariseringa og opprustninga som vi får med amerikanske baser på norsk jord.

Enten om det er fra et feministisk, freds eller natur og klimaperspektiv så er denne avtalen kritisk for vår framtid.

I 8. marstoget her i Oslo handla fortsatt mange av parolene om vold mot kvinner, mot voldtekt og for en samtykkelov. Det er frustrerende å vite at kampene som kvinnebevegelsen har kjempa fram blir irrelevante for amerikanske soldater om vi vedtar baseavtalen. Den gir USA politimyndighet på norsk jord, og svekker kvinners rettssikkerhet. I sitt høringssvar skriver generaladvokaten:

“Selv om det forhåpentligvis ikke vil dreie seg om et stort antall saker, kan det ikke utelukkes at det vil støte mot den alminnelige rettsfølelse om forfølgningen av enkeltsaker av en slik karakter overlates til USA. Dette kan dreie seg om for eksempel saker som gjelder mindreårige, grove voldslovbrudd eller seksuallovbrudd, eventuelt slike lovbrudd i kombinasjon.”

Det strider ikke bare mot den alminnelige rettsfølelse, det strider mot tryggheten til unge kvinner i Norge.

Atomvåpen er en av, om ikke vår tids største trussel mot menneskeliv, klima og miljø.

Konsekvensene vil være nærmest utenkelige. Og atomvåpen eller ei, så ser vi at dagens internasjonale generelle militære opprustning er uforenelig med de klima og miljømålene vi må nå, hvis vi skal ha en klode å leve på.

Det er ingen hemmelighet at store deler av fredsbevegelsen i Norge i dag består av de som har kjent frykt for krig og atomkrig på kroppen før og dermed tilhører en annen generasjon enn min. Men da må vi kjempe for å aldri måtte få den erfaringen som de andre sitter på. Aldri måtte prioritere vekk viktige kamper fordi den overhengende faren for krig er så tilstedeværende at alt annet politisk arbeid blir satt tilbake.

Derfor er det kritisk at vi har en sikkerhetspolitikk som sikrer nedrustning, ikke opphissing.

Enten det er for å unngå krig, eller i verste fall atomkrig. Enten det er for naturressursene våre, vår rettssikkerhet, selvbestemmelse eller fordi krig er jævlig.

Ungdommene som e tilslutta aksjon mot baseavtalen med USA er så langt Arbeidernes ungdomsfylking AUF, Sosialistisk Ungdom, Unge Sentrum, Ungkommunistene, Changemaker, KFUK KFUM Global og Rød Ungdom og vi jobber hver dag for å få med oss enda flere, og flere skal vi bli.

Flere enkeltpersoner uten tilknytning til noen organisasjoner har også tatt kontakt og ønsker å være aktivister. Om det er å male banner, dele ut løpesedler eller hva som trengs.

Jeg har troen på at dagens generasjon kan bli en fredsgenerasjon. I mars 2019 gikk 40.000 barn og unge i streik for klima, engasjementet finnes. Og den nye fredsbevegelsen vil bestå av krigshatere, fredselskere, feminister, klimaaktivister, arbeidere, og sinte sinte ungdommer.

Baseavtalen skal skrotes og våpenprodusentene og krigshisserne skal aldri vinne!

Populære innlegg fra denne bloggen

«Aksjon mot baseavtale med USA» er etablert

Dette er et samarbeidsutvalg og nettverk for å informere om aktiviteter og markeringer i protest mot baseavtalen mellom USA og Norge. «Aksjon mot baseavtale med USA» etableres som en koordinerende oppfølging etter en underskriftskampanje mot avtalen sensommer og høst 2020 (ref. https://nobelwill.org/appell.html ), og flere protestmøter (ref. bl.a. https://youtu.be/rI3jbRLBvc0 ). « Aksjon mot baseavtale med USA» vil arbeide for at stortinget sier nei til den utvidete militæravtalen mellom USA og Norge . « Aksjon mot baseavtalen med USA » vil være med i en folkebevegelse som uttrykker protester mot avtalen: Informere og skape debatter rundt avtalen: Støtte debattmøter og fremme innlegg i sosiale og fysiske media Engasjere folk, ulike miljøer, steder og organisasjoner til å delta i debatter og sende inn «høringssvar» innen 8. desember. Arrangere demonstrasjon/markering foran stortinget 8. desember – som er fristen for høringsuttalelser Delta i og fremme lokale og

Tilhengerne av baseavtalen reduserer Norge til et protektorat under USA, der amerikanske interesser veier tyngre enn de norske

Terje Alnes, 27. desember 2021 Etter at Solberg-regjeringen undertegnet en tilleggsavtale om forsvarssamarbeid med USA i april, ble det stille. Hele valgkampen kom og gikk uten at avtalen ble et tema. Heller ikke partiene som er imot avtalen gjorde den til en valgkampsak. De frie og uavhengige norske mediene viste heller ikke interesse, selv om det ligger sprengstoff nok i avtaleteksten. Men motstanden mot avtalen vokser, der de siste ukene representerer et markant taktskifte. Flere og flere er på banen og advarer mot konsekvensene. Nå må også tilhengerne av avtalen stå opp og forsvare den, en avtale som etter planen skulle loses knirkefritt gjennom i Stortinget til våren. Vi må forstå USAs sikkerhetsbehov Om Høyres tidligere utenriksminister Jan Petersen ble det sagt at han ikke engang under tortur kunne si noe negativt om USA. Denne beinharde lojaliteten til amerikanske interesser er påtakelig også hos dagens Høyrefolk. Det er ikke grenser for hvor servile de er for USAs behov. Hå

Aksjon i Bergen sentrum lørdag 13 november kl. 13.00

VI gjør oppmerksom på at Antikrigs-Initiativet aksjonerer i Bergen sentrum førstkommende lørdag 13. november kl. 13.00 .  Vi inviterer alle som har anledning til å delta. Vi har laget et 10 meter langt banner med teksten: Ingen amerikanske baser på norsk jord Det er og har trykket opp løpesedler som vi håper flere vil hjelpe oss å dele ut. Oppmøte : Vågsallmenningen 12, utenfor Kunsthall 3,14, kl. 12.30 Vi vil deretter bevege oss rundt på ulike steder i sentrum: Sjøfartsmonumentet, Fisketorget, Bryggen … Det blir mye folk i sentrum på lørdag, med åpning av Julemarked og melding om fint vær (!) Aksjonens mål er å skape oppmerksomhet rundt Solberg-regjeringens tilleggsavtale om forsvarssamarbeid mellom Norge og USA (Baseavtalen ) og øke motstanden mot denne. Saken skal behandles i Stortinget våren 2022. Publikum oppfordres til å s ignere oppropet mot avtalen og til å sende inn sine egne høringsuttalelser innen fristen 8. desember. Vi gjør oppmerksom på Fredrik S. Heffermehls

USA-baser i Norden

  Foredrag ved Bitte Vatvedt på reiserunde i Danmark - Ålborg, Århus, Esbjerg, Odense og København. Skal vi begynne fra begynnelsen med den norske base-avtalen? Nei, det kan vi ikke fordi alt om forhandlingene var selvsagt hemmelig. I Norge visste vi – offentligheten - ingen ting før utenriksministeren og forsvarsministeren la fram en fiks ferdig undertegnet – take it or leave it-avtale, 16. mars 2021.  USA hadde allerede undertegnet. Avtalen heter “Supplymentary Defence Cooperation Agreement” (SDCA) – på norsk er det blitt til Tilleggsavtalen. Det heter den fordi myndighetene sier dette er en forlengelse av en avtale mellom USA og Norge fra 1951 hvor USA ga Norge litt våpen for å bygge opp forsvaret etter 2. verdenskrig mot at Norge i framtida kjøpte militært materiell fra USA – og det gjorde Norge! Men tilleggsavtalen fra 2021 har ingen ting med avtalen fra 1951 å gjøre. Det var USA som ba om å få avtalen – kan vel si det slik at de forlangte å få avtalen – og de fikk det som

Baseavtalen med USA trygger ikke norsk sikkerhet

  Avtalen fremmer USAs verdensmakt og øker faren for bruk av atomvåpen mot og fra norsk jord. USA planlegger utplassering av atomvåpen på sine europeiske baser. Av Bitte Vatvedt, Aksjon mot baseavtale med USA 27.10.22 I denne artikkelen oppsummerer Bitte Vatvedt momenter fra aksjonen mot baseavtale med USA. Kampen fortsetter. Det er snart et halvt år siden Stortingets flertall ga USA tilgang til å opprette fire militærbaser i Norge. Lite eller ingenting har skjedd på baseområdene. Flere ba om at før Stortinget vedtok avtalen, burde innholdet vurderes i forhold til Grunnloven og Forsvarskommisjonen som nå vurderer det totale norske sikkerhetsbildet, burde se avtalen i den sammenhengen. Alt ble avvist med begrunnelse at det ikke var nødvendig og fordi USA ville komme i gang med bygging så snart som mulig. Trolig har krigen i Ukraina redusert USAs behov for baser i Norge akkurat nå. Dessuten vet vi lite om hvor lang tid det vil ta USA å etablere operative baser i Norge. Planlegger a

Oppsummering og videre arbeid etter 3. juni 2022 - «Aksjon mot baseavtale med USA»

  Videre arbeid – diskutert på nasjonalt nettmøte 8. juni 1. Aksjonens formål (knyttet til Stortingets formelle godkjenning av avtalen) er ikke lenger aktuelt. Et nytt initiativ for å opprettholde og øke motstanden mot basene, må etableres med en ny plattform og et annet formål. 2. Oppsummeringen av aksjonen (nedenfor) legges ut på nettsiden og FB-siden. 3. I påvente av eventuelt nytt initiativ, men også for å gjøre nettsidens og FB-sidens innhold fortsatt tilgjengelig, opprettholdes FB-siden og nettsiden, men epostkontoen avsluttes. Det bør gå tydelig fram at aksjonen i nåværende form er nedlagt, men at det forventes at arbeidet mot basene fortsetter. Oppsummering av arbeidet pr. 3.6.2022 Aksjon mot baseavtalen med USA» ble etablert som en oppfølging etter en underskriftskampanje mot USA-Norge avtalen sensommer og høst 2021 (ref. https://nobelwill.org/appell.html ), og flere protestmøter (ref. https://youtu.be/rI3jbRLBvc0 ). Ved etablering oktober 2021 deltok folk fra: «Intern

Kritiske momenter fra medlem i «Aksjon mot baseavtale med USA» Haugesund & Haugalandet

  N otat TIL: Saksordfører Hårek Elvenes , U tenriks- og F orsvarskomiteen FRA: Odd Erik Salvsen med i « A ksjon mot baseavtale med USA» H augesund & H augalandet. DATO: 12.05.22 1) Mangelfull saksbehandlingsprosess: Her har vi mange punkter, men at dette ikke er en sak hvor regionene er mer involvert er sterkt beklagelig og vi mener at det ikke er korrekt saksbehandlingsprosess også ut fra dette. S aken må sendes tilbake til Regjeringen og en må sørge for en helt annen prosess der involveringen av regionens befolkning er forsvarlig. Vi må få anledning til å involveres mye bredere og dypere i denne type sak. Dette er uten tvil en s ak som innebærer en enorm risiko for befolkningen i disse regionene . Å ufrivillig bli ”atomvåpen-mål nummer 1” for amerikanernes motstandere i en krig , er garantert lite ønskelig for en stor del av befolkningen. Også antakeligvis om en hensyntar fordelene med avtalen. Dessverre er dette altfor lite belyst. Det er allerede dokumentert f