Gå til hovedinnhold

Ingrid Fiskaas appell mot baseavtalen 28. april 2022

 


Ingrid Fiskaa, Stortingsrepresentant SV, Oslo 28. april

Fredsvenner. Demokrativenner.

Me lever i dramatiske tider. Det er krig i Europa. Fred er ikkje sjølvsagt – heller ikkje her. Sikkerheit og suverenitet er ikkje noko me kan ta for gitt.

Baseavtalen med USA handlar nettopp om dette: Sikkerheit og suverenitet. Forslaget skal behandlast av Stortinget om ganske kort tid, allereie 3. juni. Saka har ikkje fått den oppmerksomheita som ho fortener, og derfor er det så viktig at kvar og ein av dykk er her no.

Kjernen i avtalen er at Noreg gir frå seg råderett på norsk jord. Dei fire områda – Sola, Rygge, Ramsund og Evenes – vil vera område der ikkje norsk rett, men USA sine lover gjeld. Det vil vera område der norske styresmakter ikkje har full kontroll og fullt innsyn i det som skjer: militært personell, våpen, og kanskje fangar.

Det er å ta stor risiko, det er å gjera Noreg meir avhengige, det er å gi frå oss noko av den råderetten og suvereniteten som er grunnlaget for demokratiet vårt.

Det er eit stort alvor i dette. Derfor er det også alvorleg at me ikkje får ein ærleg debatt, og at tilhengarane av avtalen tyr til språklege triks og omskrivingar. Ein militærbase skal ikkje kallast med sitt rette namn, men eit «omforeint område». (Som altså er eit område til felles, omforeint bruk – med mindre USA bestemmer seg for å bestemma sjølv.)

Ord er viktige. Dei formar tanken. Derfor er det avgjerande at me brukar eit ærleg språk.

Avtalen blir også kalla «forsvarsavtale» og «tilleggsavtale». Det er ingen av delane. Det er ein baseavtale, som vil gjera Noreg til ein del av USA sitt verdsomspennande basenettverk, med 800 basar i 80 land. Minner om: Det er USA som har bedt om dette, det er ikkje i norsk interesse eller på norsk initiativ. Men regjeringa (den førre og den noverande) seier ja, fordi USA vil det.

«Noreg er jo NATO-medlem, og dette er ein naturleg del av å vera med i NATO», blir det sagt. NEI. Dette er ikkje ein NATO-avtale. Det er ein avtale direkte med USA, og han går mykje lenger enn tidlegare avtalar om våpenlagring og bruk av militære område.

Førehandslagring av våpen og system for mottak av allierte styrkar kan me ha utan denne avtalen. Det er ikkje spørsmålet her. Spørsmålet er kven som skal ha det siste ordet på desse basane. Kven si lov som skal gjelda.

Baseavtalen gjer ikkje Noreg sikrare, men meir avhengige. Og me veit ikkje kven som styrer USA om nokre år. Å knytta oss så sterkt til ei uforutsigbar stormakt er å ta stor risiko. Også med presidentar som ikkje er sprøe eller høgreekstreme, har stormakta USA og Noreg ulike interesser. USA vil dominera, Noreg vil leva i freda. USA går ikkje av vegen for å kriga, Noreg har ikkje interesse av å delta i dei krigane.

Så derfor: Takk til kvar og ein av dykk for at de er her, for at de vil seia i frå, for at de vil ta opp kampen for demokratiet og suvereniteten. Me skal gi dei kamp til døra, dei som vil ha denne avtalen, me skal ikkje gi dei fred – som dei fredselskande folka me er.



Populære innlegg fra denne bloggen

«Aksjon mot baseavtale med USA» er etablert

Dette er et samarbeidsutvalg og nettverk for å informere om aktiviteter og markeringer i protest mot baseavtalen mellom USA og Norge. «Aksjon mot baseavtale med USA» etableres som en koordinerende oppfølging etter en underskriftskampanje mot avtalen sensommer og høst 2020 (ref. https://nobelwill.org/appell.html ), og flere protestmøter (ref. bl.a. https://youtu.be/rI3jbRLBvc0 ). « Aksjon mot baseavtale med USA» vil arbeide for at stortinget sier nei til den utvidete militæravtalen mellom USA og Norge . « Aksjon mot baseavtalen med USA » vil være med i en folkebevegelse som uttrykker protester mot avtalen: Informere og skape debatter rundt avtalen: Støtte debattmøter og fremme innlegg i sosiale og fysiske media Engasjere folk, ulike miljøer, steder og organisasjoner til å delta i debatter og sende inn «høringssvar» innen 8. desember. Arrangere demonstrasjon/markering foran stortinget 8. desember – som er fristen for høringsuttalelser Delta i og fremme lokale og

Tilhengerne av baseavtalen reduserer Norge til et protektorat under USA, der amerikanske interesser veier tyngre enn de norske

Terje Alnes, 27. desember 2021 Etter at Solberg-regjeringen undertegnet en tilleggsavtale om forsvarssamarbeid med USA i april, ble det stille. Hele valgkampen kom og gikk uten at avtalen ble et tema. Heller ikke partiene som er imot avtalen gjorde den til en valgkampsak. De frie og uavhengige norske mediene viste heller ikke interesse, selv om det ligger sprengstoff nok i avtaleteksten. Men motstanden mot avtalen vokser, der de siste ukene representerer et markant taktskifte. Flere og flere er på banen og advarer mot konsekvensene. Nå må også tilhengerne av avtalen stå opp og forsvare den, en avtale som etter planen skulle loses knirkefritt gjennom i Stortinget til våren. Vi må forstå USAs sikkerhetsbehov Om Høyres tidligere utenriksminister Jan Petersen ble det sagt at han ikke engang under tortur kunne si noe negativt om USA. Denne beinharde lojaliteten til amerikanske interesser er påtakelig også hos dagens Høyrefolk. Det er ikke grenser for hvor servile de er for USAs behov. Hå

Aksjon i Bergen sentrum lørdag 13 november kl. 13.00

VI gjør oppmerksom på at Antikrigs-Initiativet aksjonerer i Bergen sentrum førstkommende lørdag 13. november kl. 13.00 .  Vi inviterer alle som har anledning til å delta. Vi har laget et 10 meter langt banner med teksten: Ingen amerikanske baser på norsk jord Det er og har trykket opp løpesedler som vi håper flere vil hjelpe oss å dele ut. Oppmøte : Vågsallmenningen 12, utenfor Kunsthall 3,14, kl. 12.30 Vi vil deretter bevege oss rundt på ulike steder i sentrum: Sjøfartsmonumentet, Fisketorget, Bryggen … Det blir mye folk i sentrum på lørdag, med åpning av Julemarked og melding om fint vær (!) Aksjonens mål er å skape oppmerksomhet rundt Solberg-regjeringens tilleggsavtale om forsvarssamarbeid mellom Norge og USA (Baseavtalen ) og øke motstanden mot denne. Saken skal behandles i Stortinget våren 2022. Publikum oppfordres til å s ignere oppropet mot avtalen og til å sende inn sine egne høringsuttalelser innen fristen 8. desember. Vi gjør oppmerksom på Fredrik S. Heffermehls

USA-baser i Norden

  Foredrag ved Bitte Vatvedt på reiserunde i Danmark - Ålborg, Århus, Esbjerg, Odense og København. Skal vi begynne fra begynnelsen med den norske base-avtalen? Nei, det kan vi ikke fordi alt om forhandlingene var selvsagt hemmelig. I Norge visste vi – offentligheten - ingen ting før utenriksministeren og forsvarsministeren la fram en fiks ferdig undertegnet – take it or leave it-avtale, 16. mars 2021.  USA hadde allerede undertegnet. Avtalen heter “Supplymentary Defence Cooperation Agreement” (SDCA) – på norsk er det blitt til Tilleggsavtalen. Det heter den fordi myndighetene sier dette er en forlengelse av en avtale mellom USA og Norge fra 1951 hvor USA ga Norge litt våpen for å bygge opp forsvaret etter 2. verdenskrig mot at Norge i framtida kjøpte militært materiell fra USA – og det gjorde Norge! Men tilleggsavtalen fra 2021 har ingen ting med avtalen fra 1951 å gjøre. Det var USA som ba om å få avtalen – kan vel si det slik at de forlangte å få avtalen – og de fikk det som

Baseavtalen med USA trygger ikke norsk sikkerhet

  Avtalen fremmer USAs verdensmakt og øker faren for bruk av atomvåpen mot og fra norsk jord. USA planlegger utplassering av atomvåpen på sine europeiske baser. Av Bitte Vatvedt, Aksjon mot baseavtale med USA 27.10.22 I denne artikkelen oppsummerer Bitte Vatvedt momenter fra aksjonen mot baseavtale med USA. Kampen fortsetter. Det er snart et halvt år siden Stortingets flertall ga USA tilgang til å opprette fire militærbaser i Norge. Lite eller ingenting har skjedd på baseområdene. Flere ba om at før Stortinget vedtok avtalen, burde innholdet vurderes i forhold til Grunnloven og Forsvarskommisjonen som nå vurderer det totale norske sikkerhetsbildet, burde se avtalen i den sammenhengen. Alt ble avvist med begrunnelse at det ikke var nødvendig og fordi USA ville komme i gang med bygging så snart som mulig. Trolig har krigen i Ukraina redusert USAs behov for baser i Norge akkurat nå. Dessuten vet vi lite om hvor lang tid det vil ta USA å etablere operative baser i Norge. Planlegger a

Oppsummering og videre arbeid etter 3. juni 2022 - «Aksjon mot baseavtale med USA»

  Videre arbeid – diskutert på nasjonalt nettmøte 8. juni 1. Aksjonens formål (knyttet til Stortingets formelle godkjenning av avtalen) er ikke lenger aktuelt. Et nytt initiativ for å opprettholde og øke motstanden mot basene, må etableres med en ny plattform og et annet formål. 2. Oppsummeringen av aksjonen (nedenfor) legges ut på nettsiden og FB-siden. 3. I påvente av eventuelt nytt initiativ, men også for å gjøre nettsidens og FB-sidens innhold fortsatt tilgjengelig, opprettholdes FB-siden og nettsiden, men epostkontoen avsluttes. Det bør gå tydelig fram at aksjonen i nåværende form er nedlagt, men at det forventes at arbeidet mot basene fortsetter. Oppsummering av arbeidet pr. 3.6.2022 Aksjon mot baseavtalen med USA» ble etablert som en oppfølging etter en underskriftskampanje mot USA-Norge avtalen sensommer og høst 2021 (ref. https://nobelwill.org/appell.html ), og flere protestmøter (ref. https://youtu.be/rI3jbRLBvc0 ). Ved etablering oktober 2021 deltok folk fra: «Intern

Kritiske momenter fra medlem i «Aksjon mot baseavtale med USA» Haugesund & Haugalandet

  N otat TIL: Saksordfører Hårek Elvenes , U tenriks- og F orsvarskomiteen FRA: Odd Erik Salvsen med i « A ksjon mot baseavtale med USA» H augesund & H augalandet. DATO: 12.05.22 1) Mangelfull saksbehandlingsprosess: Her har vi mange punkter, men at dette ikke er en sak hvor regionene er mer involvert er sterkt beklagelig og vi mener at det ikke er korrekt saksbehandlingsprosess også ut fra dette. S aken må sendes tilbake til Regjeringen og en må sørge for en helt annen prosess der involveringen av regionens befolkning er forsvarlig. Vi må få anledning til å involveres mye bredere og dypere i denne type sak. Dette er uten tvil en s ak som innebærer en enorm risiko for befolkningen i disse regionene . Å ufrivillig bli ”atomvåpen-mål nummer 1” for amerikanernes motstandere i en krig , er garantert lite ønskelig for en stor del av befolkningen. Også antakeligvis om en hensyntar fordelene med avtalen. Dessverre er dette altfor lite belyst. Det er allerede dokumentert f