Gå til hovedinnhold

Juristkommisjon med skarp kritikk av regjeringens framlegg om baseavtalen

Den internasjonale juristkommisjonen (ICJ) er en uavhengig, internasjonal organisasjon (NGO) med sekretariat i Genève, stiftet i 1952. ICJ-Norge ble stiftet i 2008, og arbeider for å fremme ICJs formål i Norge og, i samarbeid med ICJs øvrige organisasjon, internasjonalt. Kommisjonens målsetting er å fremme og beskytte menneskerettigheter og rettsstatlige prinsipper, herunder styrke individets grunnleggende rettigheter og friheter og fremme domstolenes, påtalemyndighetens og advokatyrkets uavhengighet fra den utøvende makt og alle staters gjennomføring av internasjonale standarder.

De har tidligere levert høringssvar.

Nå har de levert et tilleggsnotat – med sterke ord. Her er noen uttrekk:

«Den traktatinngåelse som Stortinget nå skal vurdere å samtykke til, gjelder en ny selvstendig traktat som åpner opp for relativt omfattende overføring og begrensning av norsk jurisdiksjon (myndighet) på Norges territorium til fordel for en annen stat (USA) og den statens myndigheter. Når traktaten er bindende inngått (ratifisert), gjelder prinsippet i Wienkonvensjonen artikkel 27 om at norsk intern rett, herunder Grunnloven, står tilbake for traktatens bestemmelser og myndighetsoverføring foretatt i medhold av Tilleggsavtalens fullmakter. Om traktaten inngås er det derfor avgjørende at traktaten etter sin ordlyd gir Norge en utvetydig adgang til å stille krav til den andre statens opptreden på norsk territorium, herunder tilgang til informasjon om aktivitetene, og til å avvikle samarbeidet dersom dette ikke fungerer etter forutsetningene.»

«Avtale gir og åpner for eksklusiv amerikanske myndighet på – og ved amerikansk innreise til og utreise fra – bestemte fysiske militære områder, og heller ikke bare myndighet over amerikansk militært personell. Den åpner dessuten for amerikansk myndighet og begrenset norsk myndighet utenfor de bestemte «omforente» militære områdene, ved frie forflytninger av amerikanske fly, skip, kjøretøy og av annet amerikansk materiell og personell overalt i Norge.»

«Det kan se ut som at regjeringen fremstiller de mulige konsekvensene av Tilleggsavtalen i et minimalistisk lys, uten at det gjøres klart at en minimumsvariant bare er ett av flere mulige scenarier for hvorledes fullmaktene etter Tilleggsavtalen vil bli brukt i årene som kommer. Poenget er at den myndighetsoverføring til USA og norsk myndighetsbegrensing som Tilleggsavtalen legger opp til, kan bli større eller mindre og kan utvikles dynamisk med tiden og ved antatt behov, se nærmere nedenfor. Dette forholdet fremstår som underkommunisert og kan i ettertid reise spørsmål om et eventuelt samtykke fra Stortinget var tilstrekkelig informert

«Det dreier seg altså ifølge denne beskrivelsen om militærbaser (omforente områder) til felles bruk, med mindre det er avtalt på administrativt nivå at amerikanske styrker skal ha rett til eksklusiv bruk av deler av områdene. Eksklusiv amerikansk bruk av deler av militærbasene er likevel forutsatt etter Tilleggsavtalen hvis amerikanerne ønsker det. Da vil det bli avtalt på administrativt nivå. Her fanger bordet traktatrettslig

«Etter ICJ-Norges vurdering åpner imidlertid Tilleggsavtalen for langt mer enn en minumsvariant, altså med begrenset lagring av amerikansk materiell, et begrenset antall amerikansk personell og begrenset trafikk av for eksempel amerikanske fly (Rygge, Sola og Evenes) og båter (Ramsund).»

«For det første kan rammen utvides med flere militærbaser... For det andre er det ikke regulert hvor store områder av de aktuelle militærbasene USA skal disponere fritt og eventuelt eksklusivt. Omfanget av amerikansk personell, materiell, fly, kjøretøy og båter er heller ikke nærmere regulert... For det tredje er det forutsatt i Tilleggsavtalen Artikkel XI 1-3 at det kan og vil bli gitt ettårige tillatelser for fri adgang for amerikanske fly, skip og kjøretøy til og fra de militære baseområdene, men også at disse skal kunne bevege seg fritt for bestemte formål på hele det norske territorium... Spesielt når det gjelder bevegelsesfriheten etter artikkel XI må det antas at Norge skal ha veldig gode grunner for å nekte slike ettårige tillatelser som traktaten forutsetter vil bli gitt av departementet. Eventuell motvilje uttrykt av et flertall i Stortinget mot slike tillatelser i fremtiden når Tilleggsavtalen er inngått, vil ikke være traktatrettslig relevant i denne sammenhengen.»

«Tilleggsavtalen kan derfor utgjøre en risiko for Norge, for eksempel i en situasjon hvor USA vektlegger sitt bilaterale, globale system av ekstraterritorielle militærbaser og militære støttepunkter fremfor NATO-samarbeidet og kanskje vil legge press på Norge om å få utvide vesentlig sin virksomhet i Norge i medhold av Tilleggsavtalen.»

«ICJ-Norge har merket seg at regjeringen i sin analyse av myndighetsoverføring/norsk myndighetsbegrensning verken har vurdert konsekvensene av at nye militærbaser kan legges til de fire som nå er inkludert, eller hvilke konsekvenser det vil få for begrensninger i norsk myndighet at Tilleggsavtalen artikkel XI åpner for fri bevegelse til ulike formål av fly, skip, kjøretøy med videre, på hele det norske territoriet. Hva vil det kunne få av konsekvenser, for eksempel for viktige urfolksområder og naturinteresser ved utvidet bruk eller hvis nye militærbaser legges til i Annex A? Riktignok må Stortinget samtykke til det siste, men hvor enkelt blir det hvis USA mener det er sikkerhetsmessig nødvendig med flere militærbaser i Nord-Norge? Unnlatelsen av å drøfte slike spørsmål bekrefter at regjeringen presenterer en minimumsvariant av mulig myndighetsoverføring og norsk myndighetsbegrensing.»

«Etter ICJ-Norges syn er myndighetsoverføring til en annen stats myndigheter på norsk territorium i traktats form per definisjon mer inngripende enn overføring av myndighet til en organisasjon Norge er medlem av. Også dette momentet synes å være tillagt liten vekt av regjeringen. Det er heller ikke vektlagt at Tilleggsavtalen er uoppsigelig de første 10 år,»

«Alle de her nevnte momentene burde vært gjenstand for en samlet vurdering av hvor inngripende overføring av myndighet og norsk myndighetsbegrensning det er tale om, inklusive potensialet for dynamisk amerikansk ekspansjon i Norge. Når disse momentene ikke er tatt med i vurderingen etter Grunnloven § 26, jf. Prop. 90 S (2021-2022), pkt. 8.3.4, fremstår regjeringens fremlegg som mangelfull og noe tilslørende for realiteten. Det er også et spørsmål om regjeringen i motsatt fall ville kunne ha forsvart konklusjonen om at samtykke etter Grunnloven § 26 er tilstrekkelig.»

Hele saken er her

Populære innlegg fra denne bloggen

«Aksjon mot baseavtale med USA» er etablert

Dette er et samarbeidsutvalg og nettverk for å informere om aktiviteter og markeringer i protest mot baseavtalen mellom USA og Norge. «Aksjon mot baseavtale med USA» etableres som en koordinerende oppfølging etter en underskriftskampanje mot avtalen sensommer og høst 2020 (ref. https://nobelwill.org/appell.html ), og flere protestmøter (ref. bl.a. https://youtu.be/rI3jbRLBvc0 ). « Aksjon mot baseavtale med USA» vil arbeide for at stortinget sier nei til den utvidete militæravtalen mellom USA og Norge . « Aksjon mot baseavtalen med USA » vil være med i en folkebevegelse som uttrykker protester mot avtalen: Informere og skape debatter rundt avtalen: Støtte debattmøter og fremme innlegg i sosiale og fysiske media Engasjere folk, ulike miljøer, steder og organisasjoner til å delta i debatter og sende inn «høringssvar» innen 8. desember. Arrangere demonstrasjon/markering foran stortinget 8. desember – som er fristen for høringsuttalelser Delta i og fremme lokale og

Nasjonal aksjonsdag mot baseavtalen i april

23. april blir det demonstrasjoner i flere byer og steder. Tromsø, Trondheim, Oslo (28.4), Bergen, Stavanger/Sola. Følg med på sosiale media og i lokale informasjonskanaler. Nei til baseavtale med USA!  Stortinget må si nei til avtalen!

Ingen amerikanske baser på norsk jord. Stortinget må avvise baseavtalen med USA

  Uttalelse fra årsmøtet i Rødt Oslo 19-20 mars Våren 2022 skal Stortinget behandle «Tilleggsavtale om forsvarssamarbeid mellom Norge og USA», kjent som baseavtalen. Regjeringen vil legge fram avtalen for Stortinget før påske slik at den kan behandles før sommerferien. Baseavtalen innebærer at USA får eksklusiv tilgang til å opprette fire permanente militærbaser i Norge – på flystasjonene Rygge, Sola og Evenes, og marinebasen Ramsund Orlogsstasjon i Troms. Baseområdene skal nyte immunitet og være underlagt USAs jurisdiksjon. Baseavtalen er et klart brudd med dagens basepolitikk som ikke tillater permanente militærbaser på norsk jord i fredstid. Flere av avtalens bestemmelser er problematiske og kan være i strid med Grunnloven som gjelder nasjonal suverenitet og myndighetsoverføring. Bestemmelsene omfatter et bredt spekter av regler for amerikansk tilstedeværelse på norsk territorium som inn- og utreise, jurisdiksjon, skatte- og avgiftsfritak, bruk av kontraktører og velferdstjenest

Infrastruktur

B asenabo og forfatter Arne Reidar Pettersen s innlegg på Globaliseringskonferansen 2021 19. november. Militærbaser: et lite lukrativt naboskap . Arne Pettersen er kjent for sin bok "Verdens ende" - om å sykle fra Patagonia og til Nordkapp.                                                                                       Bok utgitt i 2020 «Den erfarne reisende etterlater ikke noen spor etter sine hjul eller fottrinn» , sa den kinesiske vismannen Laozi for over to tusen år siden. Dette kan kalles en omtankens infrastruktur. Siden den gang har jorden vært åsted for et stort og mangslungent infrastrukturprosjekt. Grekerne seilte Middelhavet rundt 700 år før Kristus, Alexander den store og hans soldater red og gikk opp en svimlende sti fra Makedonia og til India. Romerriket la ned brosteiner i alle retninger, hvor sårføtte kristne forkynte sin tro. Bysantinere, arabere, korsfarere og mongoler fartet på kryss og tvers i verdenshistoriens veikryss, og i 1492 seilte Columbus ti

I HAUKENES TID

  Av Halle Jørn Hanssen Basert på appellen foran Stortinget 8. desember 2021 16.april i år fikk vi etter ønske fra USA en ny bilateral avtale om sikkerhetspolitisk samarbeid, det vi kaller baseavtalen. Den var Solberg-regjeringen siste store sikkerhetspolitiske markering. Det Solberg-regjeringen samtidig gjorde, var å bryte fundamentalt med norsk avspennings- og basepolitikk siden 1949. Det skjedde uten noen form for offentlig politisk debatt. Stortinget skal behandle den i løpet av vårsesjonen 2022. Avtalen gir USA disposisjonsrett over disse områdene: Rygge militære flystasjon i Østfold, Sola ved Stavanger, Evenes ved Harstad og Ramsund orlogsstasjon som er sjøforsvarets hovedbase i Nord-Norge. I artikkel 2 og 3 omtales disse områdene med uttrykket «omforente områder» som USA skal kunne bruke i sin militære strategi mot Russland. Det slås fast at amerikanske styrker skal ha uhindret adgang og i gitte situasjoner eksklusiv rett til bruk. Det kan bare bety at norsk personell da ikke

Landsmøtet Natur og Ungdom 1-3. april: Ingen amerikanske militærbaser i norsk natur!

Natur og Ungdom, samla til sitt 57. ordinære landsmøte på Fornebu 1.-3. april 2022, krever at Stortinget avviser den nye baseavtalen med USA. Mot slutten av Solberg-regjeringas periode ble det framforhandla en forsvarsavtale mellom USA og Norge. Denne skal behandles av Stortinget våren 2022. Avtalen er ikke en del av Norges NATO-forpliktelser, men en avtale mellom Norge og USA etter amerikansk initiativ. Den innebærer fire amerikanske militærbaser på norsk jord: tre flybaser, og en marinebase. Innafor disse områdene vil amerikansk lov gjelde, og Norge mister råderett over egen natur. På basene vil ikke USA være plikta til å følge norske lover for natur og miljø, som grunnlovas §112 og naturmangfoldloven. Dette betyr at lokale miljøsaker og naturinteresser skyves til side for amerikansk tjenestearbeid, som ikke skjer på naturens premisser. Av erfaring kan vi konstatere at amerikanske militærbaser forurenser vann og jord. I  Filippinene, Japan, Sør-Korea og Tyskland, samt på baser in

Ungdom ønsker framtid uten krig og baser

  Markus Amund Sæther fra Rød Ungdom holdt ungdomsappell på møtet i Oslo 9. mars. Vi unge ønsker oss en framtid uten krig, atomvåpen, naturødeleggelser eller kvinneundertrykking - derfor må vi stå sammen og organisere oss mot den militariseringa og opprustninga som vi får med amerikanske baser på norsk jord. Enten om det er fra et feministisk, freds eller natur og klimaperspektiv så er denne avtalen kritisk for vår framtid. I 8. marstoget her i Oslo handla fortsatt mange av parolene om vold mot kvinner, mot voldtekt og for en samtykkelov. Det er frustrerende å vite at kampene som kvinnebevegelsen har kjempa fram blir irrelevante for amerikanske soldater om vi vedtar baseavtalen. Den gir USA politimyndighet på norsk jord, og svekker kvinners rettssikkerhet. I sitt høringssvar skriver generaladvokaten: “Selv om det forhåpentligvis ikke vil dreie seg om et stort antall saker, kan det ikke utelukkes at det vil støte mot den alminnelige rettsfølelse om forfølgningen av enkeltsaker av e