Den internasjonale juristkommisjonen (ICJ) er en uavhengig, internasjonal organisasjon (NGO) med sekretariat i Genève, stiftet i 1952. ICJ-Norge ble stiftet i 2008, og arbeider for å fremme ICJs formål i Norge og, i samarbeid med ICJs øvrige organisasjon, internasjonalt. Kommisjonens målsetting er å fremme og beskytte menneskerettigheter og rettsstatlige prinsipper, herunder styrke individets grunnleggende rettigheter og friheter og fremme domstolenes, påtalemyndighetens og advokatyrkets uavhengighet fra den utøvende makt og alle staters gjennomføring av internasjonale standarder.
De har tidligere levert høringssvar.
Nå har de levert et tilleggsnotat – med sterke ord. Her er noen uttrekk:
«Den traktatinngåelse som Stortinget nå skal vurdere å samtykke til, gjelder en ny selvstendig traktat som åpner opp for relativt omfattende overføring og begrensning av norsk jurisdiksjon (myndighet) på Norges territorium til fordel for en annen stat (USA) og den statens myndigheter. Når traktaten er bindende inngått (ratifisert), gjelder prinsippet i Wienkonvensjonen artikkel 27 om at norsk intern rett, herunder Grunnloven, står tilbake for traktatens bestemmelser og myndighetsoverføring foretatt i medhold av Tilleggsavtalens fullmakter. Om traktaten inngås er det derfor avgjørende at traktaten etter sin ordlyd gir Norge en utvetydig adgang til å stille krav til den andre statens opptreden på norsk territorium, herunder tilgang til informasjon om aktivitetene, og til å avvikle samarbeidet dersom dette ikke fungerer etter forutsetningene.»
«Avtale gir og åpner for eksklusiv amerikanske myndighet på – og ved amerikansk innreise til og utreise fra – bestemte fysiske militære områder, og heller ikke bare myndighet over amerikansk militært personell. Den åpner dessuten for amerikansk myndighet og begrenset norsk myndighet utenfor de bestemte «omforente» militære områdene, ved frie forflytninger av amerikanske fly, skip, kjøretøy og av annet amerikansk materiell og personell overalt i Norge.»
«Det kan se ut som at regjeringen fremstiller de mulige konsekvensene av Tilleggsavtalen i et minimalistisk lys, uten at det gjøres klart at en minimumsvariant bare er ett av flere mulige scenarier for hvorledes fullmaktene etter Tilleggsavtalen vil bli brukt i årene som kommer. Poenget er at den myndighetsoverføring til USA og norsk myndighetsbegrensing som Tilleggsavtalen legger opp til, kan bli større eller mindre og kan utvikles dynamisk med tiden og ved antatt behov, se nærmere nedenfor. Dette forholdet fremstår som underkommunisert og kan i ettertid reise spørsmål om et eventuelt samtykke fra Stortinget var tilstrekkelig informert.»
«Det dreier seg altså ifølge denne beskrivelsen om militærbaser (omforente områder) til felles bruk, med mindre det er avtalt på administrativt nivå at amerikanske styrker skal ha rett til eksklusiv bruk av deler av områdene. Eksklusiv amerikansk bruk av deler av militærbasene er likevel forutsatt etter Tilleggsavtalen hvis amerikanerne ønsker det. Da vil det bli avtalt på administrativt nivå. Her fanger bordet traktatrettslig.»
«Etter ICJ-Norges vurdering åpner imidlertid Tilleggsavtalen for langt mer enn en minumsvariant, altså med begrenset lagring av amerikansk materiell, et begrenset antall amerikansk personell og begrenset trafikk av for eksempel amerikanske fly (Rygge, Sola og Evenes) og båter (Ramsund).»
«For det første kan rammen utvides med flere militærbaser... For det andre er det ikke regulert hvor store områder av de aktuelle militærbasene USA skal disponere fritt og eventuelt eksklusivt. Omfanget av amerikansk personell, materiell, fly, kjøretøy og båter er heller ikke nærmere regulert... For det tredje er det forutsatt i Tilleggsavtalen Artikkel XI 1-3 at det kan og vil bli gitt ettårige tillatelser for fri adgang for amerikanske fly, skip og kjøretøy til og fra de militære baseområdene, men også at disse skal kunne bevege seg fritt for bestemte formål på hele det norske territorium... Spesielt når det gjelder bevegelsesfriheten etter artikkel XI må det antas at Norge skal ha veldig gode grunner for å nekte slike ettårige tillatelser som traktaten forutsetter vil bli gitt av departementet. Eventuell motvilje uttrykt av et flertall i Stortinget mot slike tillatelser i fremtiden når Tilleggsavtalen er inngått, vil ikke være traktatrettslig relevant i denne sammenhengen.»
«Tilleggsavtalen kan derfor utgjøre en risiko for Norge, for eksempel i en situasjon hvor USA vektlegger sitt bilaterale, globale system av ekstraterritorielle militærbaser og militære støttepunkter fremfor NATO-samarbeidet og kanskje vil legge press på Norge om å få utvide vesentlig sin virksomhet i Norge i medhold av Tilleggsavtalen.»
«ICJ-Norge har merket seg at regjeringen i sin analyse av myndighetsoverføring/norsk myndighetsbegrensning verken har vurdert konsekvensene av at nye militærbaser kan legges til de fire som nå er inkludert, eller hvilke konsekvenser det vil få for begrensninger i norsk myndighet at Tilleggsavtalen artikkel XI åpner for fri bevegelse til ulike formål av fly, skip, kjøretøy med videre, på hele det norske territoriet. Hva vil det kunne få av konsekvenser, for eksempel for viktige urfolksområder og naturinteresser ved utvidet bruk eller hvis nye militærbaser legges til i Annex A? Riktignok må Stortinget samtykke til det siste, men hvor enkelt blir det hvis USA mener det er sikkerhetsmessig nødvendig med flere militærbaser i Nord-Norge? Unnlatelsen av å drøfte slike spørsmål bekrefter at regjeringen presenterer en minimumsvariant av mulig myndighetsoverføring og norsk myndighetsbegrensing.»
«Etter ICJ-Norges syn er myndighetsoverføring til en annen stats myndigheter på norsk territorium i traktats form per definisjon mer inngripende enn overføring av myndighet til en organisasjon Norge er medlem av. Også dette momentet synes å være tillagt liten vekt av regjeringen. Det er heller ikke vektlagt at Tilleggsavtalen er uoppsigelig de første 10 år,»
«Alle de her nevnte momentene burde vært gjenstand for en samlet vurdering av hvor inngripende overføring av myndighet og norsk myndighetsbegrensning det er tale om, inklusive potensialet for dynamisk amerikansk ekspansjon i Norge. Når disse momentene ikke er tatt med i vurderingen etter Grunnloven § 26, jf. Prop. 90 S (2021-2022), pkt. 8.3.4, fremstår regjeringens fremlegg som mangelfull og noe tilslørende for realiteten. Det er også et spørsmål om regjeringen i motsatt fall ville kunne ha forsvart konklusjonen om at samtykke etter Grunnloven § 26 er tilstrekkelig.»
Hele saken er her